Klar for hjemseilas

BAUGEN HJEMOVER: «Lina 4» planlegger å seile hjemover 1.mai.

Vi ligger i en herlig bukt på Peters Island BVI og begynner å bli klare for hjemseilas, som etter planen starter 1. mai.

Vi ligger sammen med «Trollwind» og «Bonnie» av Stockholm, og traff «Safari» fra Fredrikstad,«Odin», «Maggy 5», «Ruffino» og «Kristina 2» fra Karlstad for ett par dager

siden i Road Harbour på Tortola. Alle forbereder hjemseilas med start første uka i mai.Været i Atlanterhavet er nå særs ugunstig med motvind hele veien til Azorene.Vi håper det endrer seg i løpet av en to ukers tid.

Digger pelikaner

Her i bukta er det suverene snorklingsmuligheter, og Vigdis har blitt en racer i snorkling. I det krystallklare vannet(28 grader+) er det en mengde fargerike fisker som svømmer mellom fargerike koraller. i går kom det en delfin

med ungen sin rundt båtene her, og «Trollwind» og «Bonnie»-mannskapene svømte sammen med dem en times tid. Pelikanene lever godt på all småfisken, og stuper stadig ned

rundt «Lina 4» og fisker. Vi har orkesterplass og har blitt pelikanfan. De er store fulger som beveger seg grasiøst i lufta og stuper fra 10-20 m rett ned og fanger fisken

under vann. Så i tillegg til å være fan av månefisken, har også pelikanen fått spesiell status her hos oss.

Gratis blant kaksene

Vi var en tur i land og så oss rundt på øya. Leide guide og kjørte rundt. Det er en nederlender som eier hele øya, og det er noen fine «resorter» her, hvor det

koster fra 17 til 24.000 dollar i døgnet å leie en seks roms med pool og egen butler. Og han påstod det var ganske fullbooket. «Lina 4» ligger gratis rett utenfor,  midt oppe i mange av de største Oysterne som over her. De har deltatt

i Karbias årlige Oysterregatta.

I går var det premieutdeling på «resorten» her. Vi telte 15 stk om bord i én Oyster. Eieren og kona (?) satt avslappet på hekken og så på alle jobbet på båten.

Vi trafkk dessuten  skipperen på «Highland Breeze» på S.t Martin. Det er en Swan 112 fot som deltok i ARC, og jeg fortalte vi hadde vært foran dem ett døgn etter start. Han

sa de hadde tatt det med ro, fordi de var fem mannskap og to betalende gjester. De to hadde betalt 70.000 euro for å få være med å seile over Atlanterhavet. Så båten hadde «ruslet» over havet og tatt seg av gjestene.

Etter å ha vært på St. Martin Derfra  vi til Anguilla og lå der nesten en uke. Det var en fin øy med ganske grei levestandard, i tillegg til en strand som er blant verdens ti flotteset flotteste. Reggaefestivalen der har dessuten medført mange nye reggae-cder om bord, så bilen skal bli godt utstyrt når vi kommer hjem.

Spinnakerbommen hadde blitt levert på St. Maarten for sammenskjøting, og genoaen for ny uv-beskyttelse. «Lina 4» seilte tilbake til franske St Martin, jollet over lagoonen til nederlandske St Maarten og hentet. Og kl 02.00 satte vi kursen til Virgin Gorda i De britsike jomfruøyer, en tur på ca ca 85 Nm. Det var fullmåne og lite vind, så det ble motor hele veien.

Innestengt av 20.000 tonn

I Spanish Town begynte en kjempestor steinlekter  plutselig å bevege seg inn mot havna med slepebåten på siden. Han mistet kontrollen og kjørte ned ett sjømerke i havneinnløpet. Den kom etter hver nærmere og nærmere «Lina 4», og vårt anker ble liggende under lekteren. Vi kunne dermed ikke ta det opp, og var nesten fanget i en felle. Vi gjorde klart for å la kjettingen gå, men heldigvis klarte han å bakke seg ut og fikk kontroll igjen. En lekter med 20.000 tonn stein på er ikke å skubbe seg på.

Hyggeligere sydover

Det ble mye nordavind, og vi seilte over til Fat Hodge Bay på Tortola. Der ble vi liggende i fem dager, rett under innflyvningen til flyplassen på Beef Island/Tortola. Vi gikk tur ditt, og traff mange nordmenn som var på vei hjem etter å ha leid båt over her i påsken. Øya Jost Van Dyke er oppkalt etter en nederlandsk pirat som var her på 1600-tallet.

Vi likte oss imidlertid mye bedre syd i Karibia enn her oppe. Her er mye «kommærs» og veldig dyrt. Og folkene ikke så gjestfie og vennlige som sydover. Vi er derfor glade for at vi tilbrakte så mye tid på St. Lucia og nedover til Grenada.

Solo hjem?

Spørsmålet nå er om Jan og Asbjørn klarer å komme over hit så «Lina 4» får mannskap hjemover??....Hvis vi ikke får mannskapet over er det to alternativer. Seile ned til Grenada/Trinidad og legge opp båten for orkansesongen, reise over hit igjen neste år og seile hjem. Alternativt er at jeg seiler hjemover alene. Og det siste er mest aktuelt, og evt en utfordring jeg gleder meg til. Det er ikke så spesielt,mange har gjort det før. Vigdis tar seg hjem på en eller annen måte selv.Vi får se hva som skjer.