Dønninger på to meter beveget seg ut og inn av havnen.
Hva skjer'a?? evakuring på gang.
Havnen etter tsunamien.
«Ronja»-folkene evakueres på Galagagos.

ARC-båt skadet i tsunami

Etter at den norske båten «Ronja» havnet midt i tsunamien ved Galapagosøyene søker familien Ruud sikker informasjon om hvordan man best mulig sikrer båt og mannskap i en slik situasjon.

Publisert Sist oppdatert

TATT AV BØLGEN: Den norske World ARC-båten «Ronja» etter tsunamien på Galapagos. Alle foto: Jan Morten Ruud «S/Y Ronja».

Å havne midt i en tsunami var de likevel det siste ARC-familien Ruud hadde ventet skulle skje i løpet av den to år lange World ARC-seilasen, skriver Jan Morten Ruud. Men da Chile nylig ble rammet av historiens femte kraftigste (registrerte) jordskjelv, lå den norske båten på Galapagosøyene. Her er et redigert sammendrag av rapporten fra dagen etter skjelvet fra skipper Jan Morten Ruud:

– Noen dager er ikke som alle andre, og lite ante vi om hva neste dag ville bringe da vi la oss til å sove. Klokken 02.30 ringte telefonen for første gang, uten at noen brøy seg. Vi sov videre. Så, tolv minutter senere ringte det på nytt. Skippern lurte på hva i alle dager som holdt slik ringeleven i salongen, og sto opp.

Det var værrouter Eivind. Han hadde én klar melding: «Jan Morten, det kommer en tsunami. Om fire timer cirka». Etter å ha bråvåknet, kontaktet vi Rally Control i World ARC, som allerede var inneforstått med den dårlige nyheten.

I vår situasjon, med hele familien om bord, bestemte vi oss for å evakuere båten og komme oss på land. Vi fikk tak i en drosjesjåfør, som etter tyve minutter skjønte at han skulle kjøre oss til punktet vi pekte på på kartet. Midt på øya. Drosjesjåføren snakket nemlig ikke engelsk, og vi ikke spansk..

Vi endte opp i byen Bellavista, som var byen som myndighetene brukte som evakueringsbase. Vi fulgte derfra utviklinge over VHF-radioen, og fikk med oss at de fleste andre  ARC-vennene vår valgte å kaste loss og dra ut på havet.

Klokken 0830 fikk vi beskjed om at vi kunne dra tilbake til båtene. I mellomtiden gikk det masse rykter, blant annet var det noen som sa at hele havnen var tømt for vann...

Det siste viste seg heldigvis å være galt, selv om havnen fortsatt var stengt på grunn av den unormale situasjonen i farvannene rundt øygruppen, med dønninger på to meter som beveget seg ut og inn av havnen. De var både farlige og fasinerende på samme tid..

Gleden var stor da vi kom ut til «Ronja» og så at hun lå på samme stad som der vi hadde forlatt henne, og stort sett var hel.. Riktignok hadde pushpiten og bomrulla fått seg en knekk, og malingen var skrapet bort noen steder. Sannsynligvis hadde hun kollidert med nabobåten under dønningene, men skadene ser ikke verre ut enn at de forhåpentligvis kan repareres raskt.

Opplevelsen har gitt oss noen tankekors, ettersom vii opplevde oss selv som rimelig uforberedte på dette.

Spørsmål som har dukket opp er blant annet disse:

Hvor dypt vann må mann ha under kjølen for å være sikker på å unngå skade hvis man tar med båten utpå havet?

De norske myndighetene oppga 200-300 meter da vi spurte dem, mens andre sier det holder med 100 meter. Utenfor Galapagos ville 160 meters dybde vært den største dybden vi kunne nådd ut til.

Hvordan får man rasktest mulig opp ankeret om natten ved et tsunamivarsel, når man er ankret  både fra baueg og hekk?

Er man uansett sikker hvia man klarer å komme seg ut til sjøs på dypt vann?

Vil vil nå undersøke dette nærmere slik at vi er forberedt neste gang, selv om det vel er liten sannsynlighet for at vi vil oppleve dette en gang til, skriver Jan Morten Ruud fra Galapagos.

Har du en liknende erfaring eller tips i forbindelse med dette? Send mail til oss og fortell.