Seiltreff på Antigua

ENGLISH HARBOUR: Anitigua. Begge foto: privat/ «Escape».

«Escape» har kommet til Antigua. Her er siste nytt fra Tom Gabrielsen og Susanne Jørgensen i den norske Bavaria 42 Cruiser:

Underveis til Antigua slang vi ut fiskesnøret, og i det vi nærmer oss Antigua raser snøret ut. Vi pleier å sette bremsen på snella slik at snøret akkurat ikke går ut med belastningen skapt av båtfarten. Jeg kaster meg rundt, og begynner å sveive inn. Forstår fort at dette er på kanten av hva bruket tåler. Tør ikke å sveive mer, men slipper ut litt snøre..

Drept med stump vold

Etterhvert ser jeg dyret der bak. Det skimrer i gull. Oppgaven blir å forsøke å holde den i vannflaten. Hver gang den får litt dybde trekker den rett ned å truer med å ryke snøret. Jeg roper ut noen kommandoer om å finne frem klepp og hansker, og etterhvert har vi fisken inne ved båten. Nå er det viktig å ikke gjøre noen feil. Det er gjerne i det man lemper den inn at den slipper kroken. Kleppen finner vi ikke, så jeg tar tak i stålfortommen og drar ruggen inn på dekk i cockpit. Vi kjører slaktehus-taktikk med hammer rettet mot hodet. Dyret drepes der og da med stump vold. Det er en finfin dorado, eller gullmakrell. Lengden er akkurat 90cm, men vekten vet jeg ikke. Kanskje syv-åtte kg. Kanskje mer ??

Vi strammer inn skjøtene igjen, og seiler de siste milene av den 43 nm lange overfarten fra Guadeloupe inn til English Harbour til Antigua. Her bestemmer vi oss for å ankre i den ytterste bukta. Vi treffer både «Odin», «El Mar», «Safari» og «Havfrilla». Det er mange båter, og ved første forsøk biter ikke ankeret. Opp igjen for nytt forsøk. Nytt forsøk litt lenger inn, og her sitter ankeret godt. Vi får besøk av Lars og Cecilie og praten går. Vi blir invitert over i «Havfrilla», men først spiser vi litt fisk.

Manana-land

I dag dro vi inn til Nelsons Dockyard for å sjekke inn og for å se oss om. Innsjekkingen gikk greit, men man merker man er tilbake i «Manana-Karibia», med hele tre offisielle instanser som skulle ha sitt. Vi betalte ca. EC$100 for cruising permits og diverse andre avgifter. Her betaler du for å ligge til ankers. Verftet ble i sin tid bygd for å vedlikeholde de engelske skipene som patruljerte øyene omkring for å sikre sukkertransporten. De foretok også vedlikehold på handelsskip. Nelson var sjef her bare i noen få år, men han var jo kjent at området ble oppkalt etter han. Hele området er veldig pent og fint restaurert. I dag er det aktivitet i de gamle husene.

For eksempel er det seilloft i et hus som tidligere ble brukt til å produsere planker. Customs-, immigration- og harbour-authorities holder til i de gamle offisersbrakkene. Området er preget av mange turister, de fleste fra cruiseskip. Her, og i nabohavnen Portsmouth, ligger noen av de største superyachtene. På båter over 50 meter skal man ha et rødt lys i toppen av masta. Om kvelden er hele kaiområdet opplyst av røde mastelys…

Les hele reisebrevet her