Sosialt å reise alene
– Å dra på tokt alene kan bli nokså sosialt, mener tenåringene Ingelin Mamen fra Asker og Amandus Ibsen-Børnick fra Geilo. Begge har vært på flere tokt med «Christian Radich». Første gangen uten reisefølge og seilerfaring.
Publisert
Sist oppdatert
KLAPPLEKEN: Kreativiteten er stor når så mange ulike menneker møtes.
At Asker-jenta Ingelin havnet på seiltok var egentlig en ren tilfeldighet, og et resultat av den dårlige nyheten om at hun ikke hadde kommet inn på den skolen hun hadde jobbet hardt for etter sommeren.
– Jeg bestemte meg for at hvis jeg ikke fikk den høsten jeg ville, skulle jeg iallefall ha en heidundranes sommer.
Alene til Frankrike
Da sommeren endelig kom og det nærmet seg avreise, kom også sommerfuglene i magen.
– Hva i huleste hadde jeg rotet meg bort i nå da? Å reise alene til Frankrike som 16-åring, når man aldri har seilt før, virket plutselig hakket mer skummelt enn jeg egentlig hadde tenkt meg. Men, den nysgjerrige delen av meg overvant den redde, og pakket og klar sto jeg på kaia ved Akershus festning en solrik dag i juli, forteller hun.
«Masteklegger»
– Da jeg kom til kaia lette øynene mine engstelig etter noen på min egen alder, og med et lettelsens sukk fant de en blond gutt som så ut til å være akkurat like alene som jeg var, minnes den nå 18 år gamle jenta.
Amandus Ibsen-Børnick, som den blonde het, var jevngammel med Ingelin og skulle vise seg å bli hennes kompanjong de neste seks dagene. I tillegg ble de kjent med de to tenåringssøstre fra Alta, som ifølge Ingelin var like aktive og glade i å klatre i masten som Amandus og hun selv.
– Vi fant alltid en unnskyldning til å klatre i masten, og tror nok skuta faste mannskap etterhvert ble temmelig lei av deres konstante forespørsler om «bare en liiiiiiten tur til?»
Les hele historien i Seilas 2, som er i butikken nå.
