Eli i Oman.
«Silene» seiler i verdens farligste farvann.
Silene er bare 34 fot.

Forbi pirater i konvoi

«Silene» med Eli og Jørn Nygaard om bord er trygt fremme i Yemen etter en felles seilas med 25 andre båter fra Oman. Underveis møtte de truende småbåter.

Publisert Sist oppdatert

OVER: Eli og Jørn er glade de seilte sammen med flere båter gjennom det farefulle området. Foto: Privat.

«Silene» fra Bergen er en Norlin 34 fra 70-tallet. Den ti meter lange seilbåten har vært på jordomseiling fra 2006. 24. februar la de ut på det farefulle strekket mot Rødehavet. For å beskytte seg gikk de sammen med andre seilbåter og dannet en diamantformasjon. På mandag kom de trygt frem til Yemen.

Rapport fra «Silene»

– Vi ankom Aden havn i Yemen ved soloppgang i morges, etter nok en natt med lite hvile. Søvnmangelen på etappen skyldes delvis forhold knyttet til det å seile så tett mellom andre båter, men også delvis nyskjerrighet; veldig vanskelig å sove når det foregår så mye på radio. Vi har ledd mye underveis (dere vil ikke tro hva noen kan få seg til å si, spørre om, misforstå –eller klage på).

For eksempel ble det advart mot fiskenett utstyrt med røde blink i natt, likevel var det en båt som kalte opp og mente det var en båt som fulgte etter ham..... Til han etterhvert forstod at han dro et fiskenett etter seg. Han kom seg løs etter litt om og men, så ingen fare.

Liten båt

For oss som har en motor som går kun med to hastigheter (fire eller 5,5 knop), har det vært litt av et styr for å holde den farten som til enhver tid ble bestemt. Etter at vi dessuten ga opp å håpe at båter rundt oss (og vi selv) skulle klare å holde en stødig kurs, ble det hele mer avslappende.

Vi hadde nok litt vel store forhåpninger til disiplinen, også vår egen, i en gruppe. Vi er derimot ennå sjokkert over enkeltes manglende evne til å ta hensyn til gruppen, eller kanskje man skal si; enkeltes evne til å få gruppen til å ta hensyn til deres egne behov, eller deres evne til å ha vondt i vilja når det ble tatt bestemmelser de ikke likte.

Nettene var utvilsomt travlere enn vanlig på seilaser, men dagene bød på fantastiske forhold. Selv om konvoien

dermed hadde sine baksider, tjente den definitivt sitt formål med tanke på trygghet.

Truende småbåter

Konvoien hadde nok et hundretalls lokale båter som kom full fart gjennom feltet av seilbåter. Noen kjørte rundt oss, noen lå og lurte på siden, noen stoppet og spurte etter sigaretter/vann -men de fleste kjørte full fart rett mot oss -og fortsatte rett forbi. Om vi ikke hadde vært så mange sammen, hadde vi nok også fått panikk og kalt etter støtte fra koallisjonsstyrkene (som veldig mange andre seilbåter har gjordt i det siste).

Beordret sammen

Spesielt en dag der vi hadde en større båt, med tre-fire mindre båter på slep, som fulgte oss i flere timer. Da ble også lederen av rallyet mistenksom, og beordret alle til å samle seg veldig tett. Pirater, eller ikke, hvem vet?

Så lenge vi var i en så stor gruppe følte vi oss aldri utrygge i det hele tatt. Men det var jammen andre utfordringer knyttet til å gå i konvoi. Nå er vi ihvertfall i Aden, og har masse å fikse på før vi seiler videre om et par dager. Litt søvn, og sightseeing hadde også vært bra. Det har ikke blitt mer enn to-fire timer i døgnet de siste seks døgnene. Hvem sa det var sunt å være nyskjerrig?

Silenes kurs mot Rødehavet.