Mysteriet er løst
Helt på tur 9, Rapport: Vi tror vi har løst mysteriet med hvor alle de andre seilerne er. Og som så ofte i livet, har mysteriet en temmelig banal forklaring.
Publisert
Sist oppdatert
Det store bildet: FOKKESLASKEN vikarierer ved roret gjennom skjærgården ved Smøla.
Vi har forundret oss over at mens vi i noen havner har ligget side om side med turseilere fra halve Europa, har vi dagen etter vært helt alene. Vi har sett oss rundt i den ene idyllen etter den andre uten å se andre båter enn de hjemmehørende. Vi har seilt i fine farvann uten å skue et eneste seil, og har lurt på hvor alle tyskerne, nederlenderne, franskmennene og britene har gjort av seg.
Svaret ser ut til å være så enkelt som at de fleste følger de enkleste ledene og velger de største og mest kjente havnene.
Hardt vær
Etter Ålesund dro vi til Midsund. Der var vi alene. Etter Midsund dro vi til Ona. Et praktfullt sted der vi hadde det så fint at vi ble over en ekstra dag - som eneste seilende gjester. Så hadde vi tenkt vi skulle samle krefter i Bud før vi ga oss i kast med den beryktede Hustadvika. Men været var fint, vinden var gunstig og værmeldinga optimistisk, så vi satte like godt kursen rett til havs.
Utpå natta kom en kuling som ikke var varslet, og vi fikk prøvd ut Vagabond - og oss selv - under tøffe forhold. Med tre rev i storseilet (tilsvarende stormseil) og bare ei lita flik ute på forseilet, gikk det så det fosset i bølger på to, tre meter. Etter 19 timer under seil kunne vi endelig gli inn i Kristiansund gjestehavn. Og der lå flere av seilerne vi hadde delt havn med i Ålesund. Der vaiet tyske og nederlandske flagg, og tegnspråk og gestikulering måtte tas i bruk for å kommunisere med andre folk på brygga.
Tidsskjema
I motsetning til oss i Helt på tur-ekspedisjonen, har - særlig europeerne - gjerne tette tidsskjemaer for turene sine. Da blir det gjerne indre lei over Hustadvika og stopp i kjente, velprøvde havner. Vi, derimot, pusler oss avgårde og stopper der vi synes det ser interessant ut. Liker vi oss, eller vær og vind er ugunstig, gjør det oss ikke noe å bli over en ekstra dag. Ekteparet fra Nederland som hadde seilt seks dager i rom sjø for å knappe inn på forsinkelsen i forhold til
Lofoten tur/retur-skjemaet, virket litt misunnelige da vi traff dem... På den annen side er det imponerende å se hvor godt mange har planlagt turene sine.
Men hver får gjøre som de trives best med.
Smøla
På vei nordover fra Kristiansund, valgte vi Trondheimsleia. Men blir man lei av å ha selskap med Hurtigruta, cruiseskip og større lastefartøy, byr, for eksempel, skjærgården rundt Smøla på manøvreringsutfordringer og spektakulære naturopplevelser mellom flate øyer med et og annet hus som klorer seg fast i vannkanten.
Vi overnattet Straumen der havneinspektøren kom og håndhilste da vi kom inn om kvelden. Der burde vi ha blitt litt lenger. Men siden vi har avtale om å plukke opp en passasjer på Hitra, måtte vi peise på videre.
Vi valgte Sandstad på Hitra, og hadde en nervepirrende innseiling gjennom en godt oppmerket, men svært grunn led. Nå ser det ut til at styggevær og kraftig vind kommer etter oss oppover kysten, så vi får se hva vi bestemmer oss til.
