Jonatan Coleman (t.v.) og Dr. Mike Pawson (t.h)
Når forskerteamet fisket i Oslofjorden i høst fikk de flere havabbor enn torsk.

Nye fiskeslag i fjorden

Varmere vann er en av grunnene til at vi nå finner mengder av Havabbor i Oslofjorden, en fisk vi tidligere bare har funnet lengre syd, forteller Forsker Dr. Jonathan Edward Colman til Seilas.

Publisert Sist oppdatert

Universitetet for miljø- og biovitenskap studerer i disse dager havabboren nøye i Oslofjorden. I høst fikk de for første gang konstatert gytende fisk i fjorden. I løpet av fire fisketurer med til sammen ca 12 timers fisking i høst ble det fanget 20 havabbor med stang. I år er det blitt radiomerket ti havabbor, ti torsk og ti sjøørret for å sammenligne fiskenes bevegelser, atferd og utnyttelse av sitt miljø. Disse tre artene er konkurrerende arter.

    Forsker Dr. Jonathan Edward Colman forteller til Seilas at de ser tre årsaker til veksten av havabbor bestanden i Norge. Fisken trenger varmere vann og det har det blitt, den har også sluppet billig inn fordi torskebestanden har blitt mindre slik at konkurransen mellom artene har delvis uteblitt. Havabbor-bestanden vokser også i sørligere områder og det tvinger arten til en større område.

Les mer om prosjektet her

Fakta om Havabbord

Havabbor (Dicentrarchus labrax) er en vakker fisk med en langstrakt kropp, og ligner litt på en gjørs. Den kan bli opp til 100 cm og 9 kg, men blir sjelden over 60 cm. Havabboren er en stimfisk som trives i grunt vann, gjerne brakkvann, og går ofte opp i elver. Om vinteren står den dypere i havet. Den er en ettertraktet sportsfisk, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt.

Arten forekommer regelmessig fra Marokko og Kanariøyene til Irland og den sørlige delen av Nordsjøen. Den er også vanlig i Middelhavet og Svartehavet. I varme somre går den lenger nordover, og dukker da opp ved kysten i Sør-Norge opp til Namdalen.

Artikkel om miljøkonsekvenser

I Seilas nr 5 som kommer ut i slutten av mai har vi en store artikkel om kilmaendringene og hva slags konsekvenser det får for oss langs kysten.

Fotos Jonatan E. Coleman