Grov sjø i Atlanteren
Noen skryter av fartsrekorder, mens andre begynner og bli skikkelig lei av sjøen som beskrives som flere etasjers høyhus. Her er rapporter fra noen av de norske båtene i ARC.
Publisert
Sist oppdatert
Vi har fått rapporter fra diverse norske deltagere som seiler ARC. Båtene opplever seilasen svært forskjellig. Sailabout som er en Dufour 385 fryder seg med surfer i 12 knop med delfiner, flyverfisk og delfiner rundt baugen. Men det er mye sjø, og ambisjonene om 3 ukers effektiv skolegang er gitt opp.
Dumle, som kanskje seiler aller best av de norske båtene kan melde om en rekordseilas med 186 n.mil på ett døgn. De er halveis og har bursdagsfeiring om bord. Men de ha også hatt noen nedturer. Impelleren til motoren er ødelagt. De har også mistet bolten til rulleforstaget og kan ikke bruke genoaen mer.
Mannskapet på Osare har også det bra. Utfordringen er å servere mat før den ligger på dørken. De melder om at de har sett en annen båt for første gang å tre døgn.
På Silene er det verre. Båten er bare 34 fot. Eli skriver.
Kan noen vennligst dempe disse elendige bølgene?? Det blåser 20 knop og sjøen er om mulig enda mer rotete enn i går. Vi ruller fra side til side og har samtidig et sett med monsterbølger som dytter oss i hekken, slik at vi til en hver tid seiler i nedoverbakke. Vi kan umulig komme fra dette uten varige skader på balanseorganer.....
Har mannet meg opp med en sjøsykepille for å kunne oppholde meg lenge nok under dekk for å skrive dette -og få laget litt mat. Jeg ligger med hele overkroppen over kartbordet, og har spenntak i det ene skapet i byssa for å ikke bli kastet for mye rundt her nede. Men bare så det er nevnt:det er ikke farlig, bare fryktelig ubehagelig med disse urolig sjøene.
Vi har tatt inn mer seil, og seiler nå veldig pent og pyntelig med ca 5 knop. Det har vært nok av skader og uhell på andre båter, så vi har bestemt oss for at det er bedre å være litt forsiktige. Det for heller være om det tar et par dager ekstra å komme frem.
Vi har radiokontakt et par ganger daglig med en annen båt på same størrelse, tyske Temptation. De hadde en fryktelig natt i går, fikk knockdown og ble litt engstelige. De er bare to ombord, så jeg tror de synes det er fint å ha noen i nærheten. Jeg overbringer også beskjeder mellom dem og andre båter som de har mistet kontakt med.
En båt litt lenger fremme har mistet masten, en har skipper som har fått hjerteinfarkt (?), og en båt har mistet roret. Det er masse trafikk på radio for å organisere hjelp til de ulike båtene. Alle ser ut til å være i gode hender ila kort tid.
Vi har tatt inn en god del vann de siste dagene, og det er med stor lettelse at vi kan meddele at vi nå vet hvor vannet kommer inn. En manuell lensepumpe uten skikkelig vannlås lekker som en sil. Antakelig er en pakning tørket ut og morknet etter at vi har vært på land såpass lenge. Vi har rep.sett, så når det blir godvær, kan vi få ordnet det. Foreløpig har Jørn funnet en midlertidig løsning som fungerer bra.
Det er visst ikke meldt noe mindre vær de neste dagene, så vi fortsetter vel å leve som i en tørketrommel et par dager til. Alt vel ombord :)
Rapport fra Ringhorne:
Vi holder stadig en vestilig kurs, og ser en å annen båt som er på vei sørover. Vi har god bør, og til tider for god. Hadde en halvveis "knock down" i natt som resulterte i at en del inventar fløg vegg i mellom og satte stygge merker i interiøret. Hilde og Solveig våknet til sin store forskrekkelse på dørken. En liten endring i seilføringen til forrige vaktskift var det som skulle til for å stablilisere båten igjen.
Vi har også hatt en del andre små problemer på turen. På dag 2 røk sjakkelen som holder blokken til Spinnakerfallet i mastetoppen mens vi seilte med Genaker. Den gikk rett og slett i to biter og kapteinen var litt hvit i ansiktet ettersom han tre dager i forveien hadden vært tre turer i mastetoppen for å montere ny VHF antenne og Tricolor hengende i akkurat det fallet. ( dog med sikring fra en annet fall ) 108 kvm seil har store krefter. I går røk kabelen til DuoGen'en i det et tau var kommet i klem i braketten. Plutselig ble vi avhengig av motoren for å skaffe størm ombord. Og vi som har som mål å komme inn med fulle dieseltanker til St. Lucia. Heldigvis hadde vi fått en 12v loddebolt i gave fra Rune i Stavanger og med den klarte vi å fikse den kombinerte vind -og slepegeneratoren igjen. Selve operasjonen gikk for seg stående på badeplatformen i fem meter høye bølger og kan ikke anbefales. Etter 2 timers jobbing med stor spenning på om deler eller reperatør skulle ramle i sjøen kunne vi med et smil konstatere at den virket som den skulle igjen. Vår kjære DuoGen skaffer nemlig all den strøm vi trenger ombord og vi har ennå ikke måttet høre på den forferdelige motorduren for å lade batteriene. Nå skinner solen igjen og vi har det alle bra.
