Juleforberedelser på Madeira

Porto Santos gylne strender og intime ro blir stadig fjernere. Foran oss, ut av disig horisont steg et takkete, forrevent fjelland. På babord side lange ukjente øyer (navnløse på kartplotteren) Islas Desiertas (øde øyer, nasjonalpark e.l.) Dit skal vi legge oss senere og ta jolla inn. På styrbord Madeiras klipper, etter hvert sterkt bebygget med tusenvis av hvite hus med røde tak i alle skråninger og hengende utover klippevegger. Ikke en strand. Ble forsøkt kapret av en liten båthavneier i hurtigbåt, men vi holdt stand. Og seilte rett inn i Funchals indre havn.  Det summer av liv overalt. Fortøyer til en kanadisk båt, hopper over den og en stor gammel lørje for å oppleve bryggelivet i sine strålende blomsterike farger. Langs kaiene ligger restauranter, barer og musikksteder som mørke perler på en snor. Hver med sin «innkaster» gjerne en sexy dame.

Moderne juletre

Vi spør hva det store trekantede byggverk på brygga er: Et juletre selvfølgelig, moderne  kunstverk på 30 meter. Bak den en gassballong nok til å frakte en landsby til himmels. Hele byen forbereder jula. Nå som vi endelig har nådd varmen. 

Etter den obligatoriske diskusjonshalvtimen (seks sjeler, minst seks meninger) alle ønsker, behov og muligheter frem på bordet, ble vi enige om å spise på brygga, bade og shoppe på lørdag, leie bil og gå i fjellet på søndag. Videre til ukjente øyer mandag. I en skrånende gaterestaurant fant vi Ruth og Marit med sin første «Madeira», Eivind med sitt sjette vann, John Håkon, Bjørn Helge etter strømkobling og diverse ankerdrammer og Nina til sist halsende etter internett og hvitvin. Biffens grad av gjennomsteking ble denne fredagskvelden gjenstand for strid i gruppa. Konflikthåndtering står på agendaen. Marit har teoretisk grep på temaet og synes vi er blitt riktig flinke. To av biffene ble sendt ut og mannskapet på «NIJO» er fortsatt på talefot. De tre eldste havnet på en voldsom lokal kafe med masse portugisisk sang og spill. Bjørn Helge danset så hele kafeen av livlige til dels tannløse entusiaster klappet. De yngste tok det litt roligere i måneskinn og stjerneklart.  Å våkne en lørdagsmorgen til  strålende sol med markedsfolk i full aktivitet og ikke andre bekymringer enn om det går an å bade fra en rullesteinsstrand, kan høres kjedelig ut. Innholdsløst? Kanskje. Antagelig etter hvert.

Fjelltur med Fiesta

Innsjekking tar en evighet. Pass, politi og havnekontor. Ninas jobb. På vei til turistbyrå i fargerike, rene gater fikk Nina tilbud om middag med eieren av en brodeributikk med en rimelig brodert duk til hver av damene om bord. Hun avviste høflig hans tilbud som ble formulert på flytende svensk. Lunsj mot en glitrende solfylt havn. Ruth og Marit gikk på tehus og kjøpte Madeiravin og lekkert sommertøy. John Håkon er stadig på jakt etter en eller annen spesialsjaktel til båten. Dårlig værmelding tikker inn på værguruen på PCn,  men søndagen opprant likevel strålende. Selv de takkede fjelltoppene på nesten 2000 meter lå blåklare. Fem spente sjeler i en Ford Fiesta. Bratte klipper, blomstrende busker. Hvorfor vokser det ikke gule tulipaner på lindetrærne i Norge?

Les hele reisebrevet på hjemmesiden til «Nijo» her:

http://www.dynaforlag.no/index.php?option=com_content&task=view&id=21&Itemid=40