«Don't Worry» på Azorene

Azorene, Sao Miguel

Vi har vært på øya Sao Miguel, Azorene, i ca en uke og har hatt besøk av min mor og hennes mann. Det ver utrolig deilig å ligge på marina, det er ikke vi vant med. Vi har ligget på svai i nesten hver by vi har vært i, så det er fantastisk å kunne dusje hver dag, vaske klær i maskin, kjøpe ferske rundstykker til frokost hver dag. Selbåtlivet kan være ganske så primitivt.

Anders ser på kartet og sier vi skal til åtte grader vest. Så langt vest har vi ikke vært tidligere, det er til Kinsale i Irland, i overkant av 1150 nm. Vi håper å dra om noen dager sammen med «Hurra» som ligger longside utenfor oss.

Det har vært en innholdsrik uke, i en veldig koselig by. Dette er en øy som absolutt er tilrettelagt for turister. Det er ikke prangende mange turistattraksjoner, men en del tilbydere av hval- og delfin «watching». Mange snakker engelsk og det er selvsagt en stor fordel. Vi er nemmelig ikke så gode i portugisisk.

Onsdag leide vi bil og kjørte rundt på vestsiden av øya. Første stopp var vulkankrateret som kalles for Tvillingsjøene. Dessverre var det mye tåke denne dagen så inntrykkene ble litt redusert. Azorene har flott natur, men det har vi i Norge også, så vi følte oss kanskje litt blasert siden vi ikke ble kjempeimponert.

Fredag var vi med Solia på en arrangert busstur til østsiden av øya. Først til en by som heter Furnas og her badet vi i ungdomskilden. Det var aldeles nydelig selv om vannet hadde samme farge som ertesuppe, og de som badet kanskje lignet på det baconet som flyter i den…

Etterpå dro vi med bussen til et område hvor det er vulkankrater, men det er så varmt i jorden at kildene er aktive med opptil 110 grader celsius.- så her stikker man ikke tærne oppi. Det kokte rundt i store dammer og pytter. Artig å se på!

I tillegg lagde de lunsjen vår her. Den ble gravd ned i store gryter i jorden og lå der med jord rundt i seks timer og kokte. Vi så på at de tok opp grytene så gikk ferden videre til et hotell hvor vi fikk servert maten. Den besto av kjøtt- og blodpølse, svin, okse og kyllingkjøtt, samt poteter og grønnsaker. Det var både mye mat og smak rikt.

Etter dette mektige måltidet gikk bussen til en liten landsby hvor det var flere varme kilder. I tillegg var det mulig å drikke av en naturlig kran som var laget i fjellet. Den ene var med naturlig oppvarmet vann og den andre med kalt, kullsyreholdig vann. Begge luktet ganske sterkt av jern og smakte ikke så godt…

Siste stopp på denne turen var et besøk til Europas største te-plantasje. Det var ganske gammeldags siden innpakningen av te gikk for hånd. Det var en person som satt ved et bord med løsvekt-te foran seg og øste opp i 200 hg poser, før en annen person forseglet dem.

Det begynner å bli sommer i Syd-Europa. I dag har vi hatt temperaturer opp til 27 grader, men vannet er fortsatt kalt. Gjestene våre tar fly til Norge i morgen og vi gjør oss klare for overfart til Irland.