Knut Frederik Horn, Christian Ferner og Wilhelm Munthe-Kaas er klare til avgang.

Underveis

«Iolaire» kastet fortøyningene i Longyearbyen 7. juni kl 1315. Neste gang vi har fast grunn under føttene er vi i Isafjördur på Island.

Publisert Sist oppdatert

Hovedbilde: Ruten værmannen Fritz har lagt opp til.

Vi er på vei, i første omgang med kurs for Trygghavn, en liten fjord nordvest i Isfjorden. Her skal vi ligge tll imorgen formiddag da værmannen Fritz har gitt OK til å starte selve overfarten til Island.

Vi har gått gjennom alle sikkerhetsrutiner, sjekket rigg og begge master og med dette skipet som er skapt for polare ekspedsjoner og en rolig og vel forberdt skipper, føler vi oss svært trygge.


Blant utstyret ombord har vi lastet to bøyer, levert til flyplassen i Longyearbyen, og som skal settes ut i havet i en angitt posisjon. Disse skal sende signaler til forskere i USA via satelitt, og gi et bilde av planktonkonsentasjonen i havet fra et område der det et liten skipstrafikk og derfor ikke tidligere tatt lignende målinger. Det er fint for oss å kunne bidra i det viktige arbeide med å overvåke miljøet på verdenshavene, og vi skal i tillegg ta vannprøver som skal vise storskala- og mikroplastforekomster. I tillegg skal vi foreta visuelle observasjoner av sjøpattedyr, fugler og isbjørn.

Fritz har anvist en kurs rett vest til vinden dreier fra sør til vest og etter hvert mot nord og vi kommer inn i en  gunstigere strøm. Det vil etter hver gi oss fin bør mot Isafjördur.

Vi forbinder 7. juni ved viktige og gode hendelser i Norgeshistorien, og i våre korte og uvesentlige liv i denne sammenheng, en god dag å starte en ekpsedisjon som vi forveneter vil gi gode og varige minner.