Mørkt, kaldt og eventyrlig vakkert

Tirsdag 3. januar knirket snøen under støvlene på gjestekaia i Tromsø. Gutta om bord i «Nirvana», en Bavaria 44, hadde brukt mange timer på å få opp storseilet i vindstilla ved brygga. Det er kaldt og svett arbeid å brekke løs beinfrossent tauverk for å få det til å skli igjennom blokker. Men det gikk til slutt.

Da mørket hadde senket seg, bar det ut til Vengsøy på yttersiden av Kvaløya. En skithavn i sørøsten – og det var selvfølgelig derfra den friske brisen kom. Rett inn i havnen. Vi fikk klemt oss helt innerst i fiskehavnen. Ryddet pullertene for snø og tjoret oss fast for natten. Det rev godt i riggen, men under dekk var det ingen snøføyke. Med fyr på peisen og varmeapparatet på fullt var det lunt.