Båtliv mener

Strengere krav til bunnstoff enn sjampo

Et av virkestoffene som er forbudt i bunnstoff finnes i vanlig sjampo. Ikke alle miljøkravene virker like gjennomtenkte.

Publisert Sist oppdatert

Kommentar av redaksjonssjef Axel Fr. Nissen-Lie

Bunnstoff har historikk med svært miljøskadelige virkemidler. Myndighetene har derfor strenge krav til produsentene. Bunnstoffprodusentene kan i dag kun benytte seg av et fåtall virkestoffer som er godkjente.

De som er godkjent i dag kan miste sin godkjenning om få år. Det koster å bli miljøvennlig, og det kommer vi som båtfolk til å smake i tiden fremover, også på området båtpleie.

Skjerpet krav

Kravene blir skjerpet også for oss båtbrukere. Det var snakk om at bunnstoff skulle bli forbudt for privatpersoner å bruke. Slik blir det heldigvis ikke, men om vi båteiere ikke gjør jobben riktig, kan vi bli fratatt muligheten til å gjøre det selv. Det vil komme krav om å bruke hansker. Grunnen skal tildekkes, og det er krav om at barn må holde seg unna nystoffete båter. Ett av virkemidlene som blir forbudt for privatpersoner å bruke, finner du i sjampo som mange bruker hver dag.

Noen ganger oppleves det at miljøkravene går vel langt. Bruk av kobber i bunnstoff er totalt forbudt i Nord Sverige, samtidig strømmer det tonnevis av kobber med elvene naturlig ut i Østersjøen. Kobber er ansett så trygt i naturen at det brukes som sprøytemidler på økologisk dyrkede druer og oliven.

Nye virkemidler

Å få nye virkemidler gjennom papirmøllen er svært kostbart og kun mulig for store internasjonale selskaper. Det gjør at det nærmest er umulig å få nye virkestoffer på markedet, virkestoffer som kanskje kan være mer effektive og mer miljøvennlig enn dem som brukes i dag.

To nye virkestoffer er dog blitt godkjent for bruk i bunnstoff. Tralopyril (Econea), som blant annet brukes av Seajet Taisho 038, og Medetomidine (Selektope), utviklet i Sverige.

Jotun har tre ansatte som kun jobber med dokumentasjon med tanke på godkjenning. Selv om EU setter felles krav, er det flere lokale tilpasninger, for eksempel i Sverige hvor kysten er delt inn i tre soner og hvor alle miljøkravene er strengere enn i Norge og EU generelt.

Kobber eller plast?

Jeg startet testing av et nytt bunnstoff i 2015. Bunnstoffet skulle ha flere års virkning. Det hadde det ikke. I fjor måtte bunnen skrapes flere ganger. Scrubbis er en skrape med langt skaft utviklet for formålet. Problemet var at der skrapen møtte rur ble det revet løs små plastbiter. Akkurat nå er det plast i sjøen som er den store miljøtrusselen.

Scrubbis selges sammen med en ny type silikonbasert bunnstoff. Dette skal gjøre bunnen, og det som vokser kan lett skrubbes vekk.

Silikonbunnstoffet er helt uten biocider, men også dette vil slites over tid. Vil det da bli frigjort microplast i havet? Hva er i så fall verst, kobber som finnes i naturen fra før, eller plast som brytes ned over en svært lang tid.

Kanskje vi heller burde konsentrere innsatsen mot plast-forsøplingen av havet?