St. Kilda
Fuglespisernes vakre øy
Langt ute i havet ligger en forunderlig liten øygruppe. Beboerne der ble aldri fortrolige med havet, så de levde av å spise fugler.
En dags seilas utenfor Harris og Lewis i De ytre hebridene ligger en klynge små øyer; åpne for alle Atlanterhavets lavtrykk og uten ordentlig havn. Dette er St Kilda. Det er lite ved øygruppen som skulle tilsi at det her var liv laga for folk. Men her har mennesker levd i flere tusen år ved å utnytte de få ressursene øygruppen har. Litt dyrket mark, litt beiteland. Litt fiske. Men først og fremst: sjøfugl. St Kilda var hjemmet til «the bird people».
Beboerne på øyene nord i Atlanterhavet har alltid hatt sjøfugl som en del av kostholdet. I Måstad på Værøy var lundefugl i brun saus sett på som en delikatesse frem til bygda ble fraflyttet etter krigen, og på Færøyene spises fortsatt lundefugl. Men ingen steder har fugl vært en så viktig del av livsgrunnlaget som på St Kilda. På hovedøya Hirta og naboøyene Dun, Souray, Boreray, Stac Lee og Stac an Armin hekker et stort antall havhest, havsule og lundefugl.
Gullabonnement
Blad og digital
899,-
pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner
BESTILL HER