Søk i arkivet

PLAST: Blåskjellene kan få en bitter bismak når man vet at man samtidig får i seg mikroplast.
PLAST: Blåskjellene kan få en bitter bismak når man vet at man samtidig får i seg mikroplast. Foto:

Mikroplast i fire av fem blåskjell

På oppdrag fra Miljøverndirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkt blåskjell. Funn: 77 prosent av blåskjellene inneholdt mikroplast.

Ialt ble 252 blåskjell plukket opp 13 steder rundt om i Norge. Undersøkelsen viste at 193 av dem inneholdt mikroplast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler. Mikroplast defineres som plastpartikler som er mindre enn fem millimeter.

«Den nye undersøkelsen bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten», konkluderes det i en kunngjøring fra Miljødirektoratet.

Blåskjellene ble plukket opp langs kysten fra Finnmark i Nord til Hordaland og Østfold i sør. Størst forekomst av plast var det i skjellene som ble tatt opp ved Skallneset i Finnmark. 4,3 stk partikler var det i gjennomsnitt i skjellene som ble tatt opp der. Nest flest var det i skjellene ved Singlekalven ved Skjærhalden i Østfold.

De fleste partiklene som ble funnet i undersøkelsen, var fibre, og mesteparten var av typen semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Ifølge Miljødirektoratet var dette noe som overrasket forskerne.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

UNDERSØKELSE: Flest
plast-partikler ble funnet i Finnmark.

UNDERSØKELSE: Flest plast-partikler ble funnet i Finnmark.

Miljødirektoratet

Overraskete forskere

– Vi hadde forventet å finne mer av de «klassiske» plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.

Plast blir til mikroplast ved at plastprodukter slites og brytes ned over tid. Organismer og fisk oppfatter disse bitene som mat og tar dem til seg. I hovedsak ender plastpartiklene i dyrs fordøyelsessystem, men fordi blåskjellene spises hele – vil mikroplast være en del av et blåskjell-måltid. 

– Nå som vi vet at plasten kan bli tatt opp, så må vi vite hva som skjer med den når den er i kroppen. Blir plasten brutt ned eller lekker kjemikaliene og forgifter kroppen? Vi vet ikke svaret på dette og vi er avhengig av å få svar på dette, sa professor Colin Janssen og hans forskerteam ved universitetet i Gent i Belgia til Sky News tidligere i år.

De forsker på plast og blåskjell i Belgia, der forekomsten av plast i skjellene synes å være enda større.

– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker verken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier Amy Lusher.

Slutt å bruke – fortsett å rydde!

– Dette er skremmende, sier Jon Amtrup, tursjef og miljøtalsmann i Norges Seilforbund.

– Flere studier viser jo at mikroplasten ender opp i maten vår. Det er ille for oss mennesker, men det er også ille for Norge som satser stort på en blå næring.

Jon Amtrup mener at viktigheten av å rydde strender ikke blir mindre med de resultatene undersøkelesen viser.

Norges Seilforbund har gått i bresjen for flere ryddeaksjoner langs kysten, og støttet av Miljødirektoratet honorerer forbundet seilforeninger som gjennomfører slike. Hver forening som gjennomfører strandrydding, får et tilskudd på 5000 kroner.

– Strandrydding er dog en ting, det helt vesentlige er imidlertid at vi må redusere plastbruken betydelig, og vi må få avfallssystemer som håndterer søppelet bedre.

Han oppfordrer båtfolk til å slutte å drikke vann av plastflasker, men å ha permanente flasker som fylles med rent vann fra springen.

– Å kjøpe vann på plastflasker til mange titalls kroner er jo helt hinsides. Slutt å bruke slike, slutt å bruke plastposer og stem på politikere som vil gjøre noe med dette. Slutt å bruke plast og fortsett å rydde, oppfordrer Jon Amtrup i Norges Seilforbund.

Perler i blåskjellene

Et annet funn i undersøkelsen var at blåskjellene som inneholdt plast også inneholdt store mengder perler.

Miljødirektoratet skriver:

«Skjellene bruker perlemor for å rengjøre og gjøre skallet glatt på innsiden, og danner perler ved å kapsle inn irriterende partikler. Slik hindrer de at bløtvevet pådrar seg skader. Å produsere perlemor og perler koster skjellet energi, og det må regnes som en biologisk effekt.

Det trengs å forskes mer for å forstå den direkte koblingen mellom mikroplast i blåskjell og deres produksjonen av perlemor, og hvilken biologisk betydning det kan ha».

 Kommentarer

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen