Søk i arkivet

På grunn.
På grunn.

UtkikkenSårbare seilbåter

Kartplotteren er det beste som har skjedd for min bransje, sa Peter Gustafsson i Bærum Plast til meg nylig. Han driver med reparasjoner av båtskader. Fjoråret var dessverre et gullår for denne delen av båtbransjen.

Skadeutbetalingene fra forsikringsselskapene vokste med ca. 30 prosent i fjor fra året før. De største utbetalingene knytter seg til grunnstøtinger, og seilbåtene topper denne betenkelige statistikken.

I løpet av årets ni første måneder ble det meldt inn 8659 skader til forsikringsselskapene, og erstatningsutbetalingene beløp seg til 406 millioner kroner. Når skadeutbetalingene for grunnstøtinger gjerne beløper seg til mellom 60 000 og 120 000 kroner, skjønner man at det blir mye penger av dette. Bortkastede penger.

Grunnen til at vi tar opp det lite hyggelige temaet på lederplass i Seilas, er at det er noe dritt å gå på grunn, for å si det som det er. For båteier og mannskap. Samtidig er det et problem det går an å gjøre noe med. Og det er et problem det er viktig å gjøre noe med. Moderne seilbåter er nemlig svært sårbare for grunnstøtinger.

Har du en moderne seilbåt med dyp jernkjøl og flat bunn, er sjansene store for at du får strukturskader i skroget ved grunnstøting. Dyp kjøl på flat bunn og relativt sparsom bruk av glassfiber og polyester gir en helt annen sårbarhet for moderne båter enn gårsdagens langkjølte båter. Derfor bør du helst unngå å gå på grunn. Det hadde vært fint om teknikken kunne løse alle problemer, men så enkelt er det dessverre ikke.

Teknikken er et hjelpemiddel, men ingen erstatning for kunnskap eller planlegging. I praksis er det nok ofte kunnskapen og planleggingen det skorter på når antallet grunnstøtinger vokser, samtidig som hjelpemidlene innen navigasjon er vesentlig forbedret de senere årene.

Det er urettferdig å skylde på kartplotteren for grunnstøtinger, men vår venn i Bærum Plast har nok likevel et poeng. Vi hører forsikringsselskapene si det samme.

– Tidligere satte man kursen ut i kartet og holdt god avstand til urent farvann. I dag tar båtføreren kanskje flere sjanser, og titter heller ned i plotteren enn å følge med på farvannet rundt seg, sa Jan Helge Grimseid i nå nedlagte Atlantica til Seilas i fjor høst.

Kombinasjonen av mangelfull planlegging og dårlig kunnskap om kartplotteren fører gjerne til panikk i vanskelige situasjoner. Man skrur på knotter og zoomer inn og ut i stedet for å følge med på farvannet rundt seg. Og så hender det altså at det smeller.

Vår oppfordring er derfor å planlegge sommerens seilaser nøye. Gå gjennom kartene hver morgen før avgang, studer seilingsruten med grunner og sjømerker og strek gjerne opp kompasskurser. Da vet du hva som venter deg underveis, og kan bruke plotteren til å hente detaljbildet rundt deg. Oppfrisk gjerne hukommelsen også dersom kunnskapen om sjømerkene har bleknet gjennom vinteren.

Kartplotter er bra, men det er lov å bruke huet også.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen