Mange båter – lite penger

Dagen før dette bladet gikk i trykken kom nyheten om at Lunde Båt AS begjærer oppbud. Lunde Båt er importør av Bavaria seilbåter. Dette var en liten rystelse i det norske seilbåtmiljøet.

Bavaria har de siste 20 årene være selve symbolet på moderne seilbåter og en storselger i det norske markedet. På det meste solgte Lunde Båt AS seilbåter for en kvart milliard kroner i året her i landet. Men det er ti år siden nå.

De siste ti årene har salget dabbet av år for år. Siste offentlige regnskapstall for 2014 viser en omsetning på 45 millioner kroner, som er en femtedel av salget i toppårene. Lunde Båt AS har i femårsperioden fra 2010 til 2014 tapt åtte millioner kroner på driften, og egenkapitalen forsvant i tapshullet.

Trist, kommenterte folk på Facebook da nyheten ble kjent. Ja, det er trist, men egentlig ikke så overraskende. Seilbåtmarkedet har vært svært krevende i mange år nå. Verdens største seilbåtprodusent, Groupe Beneteau, har skiftet norsk importør for Beneteau-båtene tre ganger på like mange år. Hanse har hatt flere forskjellige forhandlere siden 2008. På samme måte er det med Dufour, som fikk trøbbel allerede før nedgangstidene satte inn.

Svakt seilbåtsalg er ikke noe særnorsk fenomen, og årsakene er sammensatte. En viktig forklaring er selvsagt usikker økonomi i den vestlige verden etter finanskrisen, men dette er på langt nær hele forklaringen. Motorbåtsalget er ikke så hardt rammet som seilbåtsalget. Importøren av Bavaria motorbåter driver svært lønnsomt.

Volumjag

Seilbåtbransjen har presset marginene til et minimum i mange år. Bavaria var en pioner i industriell båtproduksjon. Store investeringer i automatisert produksjon ga stor kapasitet og lave priser. Seilbåtsalget kunne utvides til nye målgrupper, og de ledende aktørene innledet en innbitt kamp om markedsandeler basert på priskrig. Volumjaget ga en boomerangeffekt da finanskrisen kom.

De store investeringene gjorde det vanskelig å skru ned produksjonsvolumet, og prispresset økte. Samtidig ble markedene mettet, og den store nedturen meldte seg da bruktbåtprisene raste nedover.

Allerede under salgsboomen stilte Seilas spørsmål ved satsingen til de norske seilbåtimportørene, som den gangen var preget av høy omsetning, lav fortjeneste og lite egenkapital. Marginene var altfor små.

Da markedet sviktet, var det ikke mulig å drive lønnsomt på så små marginer. Særlig ikke når reklamasjonsretten er sterk i Norge, og seilbåtprodusentene tidvis har slitt med å lage god nok kvalitet på båtene. Seilbåter er komplekse produkter, og det har vist seg vanskelig å drive lønnsomt i service- og ettermarkedet.

Produsenter og forhandlere av nye seilbåter har det tøft, men for seilbåtfolket er det gode tider. Man trenger ikke spare et langt liv for å kjøpe seg båt og dra på seiltur. Gode familiebåter fra 1970-80-tallet selges nå for et par månedslønner i bruktmarkedet. Vi ser at flere unge mennesker legger ut på langtur enn noen sinne.

På sikt vil nok dette sikre interessen for seiling.

Ole Henrik Nissen-Lie, ansvarlig redaktør