Søk i arkivet

Foto:

Seilernes verdenAltoppslukende oppmerksomhet

Sommeren er tid for nytelse, vinteren for engstelse. Om høsten utsetter vi, om våren fremskynder vi. Syklusen er unektelig knyttet til båten – og vårt forhold til den og båtlivet.

Sommeren er tid for nytelse, vinteren for engstelse. Om høsten utsetter vi, om våren fremskynder vi. Syklusen er unektelig knyttet til båten – og vårt forhold til den og båtlivet.

Senvinteren og våren er utvilsomt forventningens tid, og vi skulle så gjerne ha fremskyndet vårklargjøringen, seilt ut på den første overnattingsturen, kjent den første spruten over dekk og i ansiktet. Det iskalde vårvannet. Det er der vi er nå. Vårsola gløder, snøen smelter, isen råtner. Sporene etter vinteren forsvinner.

Om høsten derimot, da vil vi gjerne ha utsatt høstopplaget og utsette vinterkonserveringen. Å helle i  frostvæsken setter det endelige punktumet for sesongen. Så begynner engstelsene. Om vinteren engster vi oss for vind, snø og kulde – at noe skal skje med båten der den står innpakket på land eller ligger tjoret fast i en boblehavn.

Sommeren er så endelig nytelsens tid. Den er den samlede potensen av de andre årstidene. Forventningene skal blomstre i noen sommermåneder i båt som ikke må skuffe. Vi vil ikke ha vær som våger å legge en demper på nytelsen vi har lengtet etter. Og drømt om.

Hele året har vi båten i tankene, og de er altoppslukende når de kommer. De krever hele vår oppmerksomhet og all vår tilstedeværelse. På sitt aller beste er det å være i båt en slags meditativ øvelse – det å være i ett med den og elementene. Å seile er fysisk mindfullness – en maritim yoga-øvelse. Det er en øvelse i tilstedeværelse.

For hvor ofte har du ikke kommet i land og det har gått opp for deg at alt det du til daglig baler med av bekymringer, stress og konflikter; ikke noe av det har tatt oppmerksomheten din mens du har vært utpå. Der har du vært opptatt av alt hva båten krever av deg; du har beskjeftiget deg med seilene, håndteringen, manøvrene, reparasjonene, navigasjonen, været, vinden og menneskene rundt deg.

Dette kan i seg selv være både strevsomt, slitsomt og krevende, men i sum representerer det den hverdagsflukten vi alle så sårt trenger. Et sted for mestring og frihet, et sted der vi kan være herre i vårt eget mentale kongerike.

Svulstige ord – ja, men tenk etter om ikke dette er noe av det som er noen av kjernen i båtlivet? Den altoppslukende adspredelsen.

Hvilket spor skal vi velge i år for å oppnå dette?

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen