Søk i arkivet

FREMTIDEN: Det er på tide at vindkraft igjen blir utnyttet til kommersiell transport. Seilskip kan krysse hav styrt fra land med teknologi fra rekordseilaser.
FREMTIDEN: Det er på tide at vindkraft igjen blir utnyttet til kommersiell transport. Seilskip kan krysse hav styrt fra land med teknologi fra rekordseilaser. Foto:

MITT HAVViktig nyhet for norsk framtid

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har besluttet å kutte utslippene fra skip til minimum 50 prosent av utslippene i 2008, og helst kutte utslippene helt. Det er et ambisiøst mål, men i tråd med Parisavtalen.

Beslutningen har fått lite oppmerksomhet selv om konsekvensene blir store. Skipsfarten utgjør 2,2 prosent av jordas klimautslipp, og uten tiltak er det beregnet en økning i utslippene på 50–150 prosent i årene som kommer.

For å nå målene kreves det en stor omlegging. For Norge kan det bety både muligheter og katastrofe. Oljeindustrien vil bli rammet, men om vi jobber strategisk kan vi være med å utvikle morgendagens skipsfart.

Mye kan gjøres ved å senke farten. Noe kan hentes inn med bedre skrog og propeller, men det vil kreve mer. På engelsk heter passatvinden «Tradewinds», og moderne samfunn er basert på skipsfart og handel i den tiden vi brukte vind som kraft. Vi må begynne å utnytte handelsvinden igjen, og det er mulig.

Den 70 fot lange trimaranen «Maserati» seilte fra Hong Kong til London på kortere tid enn hva handelskipene, som tar snarveien gjennom Suezkanalen, vanligvis bruker.

Francois Gabart seilte jorda rundt alene på 42 døgn med en 105 fots trimaran. For motorbåter er rekorden 60 døgn. Ved å seile alene viste Gabart at det finnes teknologi som gjør seiling enkelt å håndtere. Mye av arbeidet franskmannen utførte, kunne blitt gjort med fjernstyrte vinsjer. Veien til autonome seilskip er ikke lang. Stikkordene er elektrisk framdrift, foiler og avanserte seil.

Teknologi fra seiling vil være nøkkelen til skipsfart uten utslipp. Om fart er viktig, kan foiler være løsningen. Det gjør at America’s Cup kan bli viktig for skipsfarten, og om vårt forskningsmiljø får tilgang til dette, kan det gi ny næring i Norge når oljen forsvinner. Derfor må vi alle heie på et norsk lag i America’s Cup.

Når energimengden er begrenset, er det viktig med et effektivt skrog. Det så vi da vi testet elpåhengs­motorer, som du kan lese mer om i dette bladet. Da var det en gammel robåt som ga minst motstand gjennom vannet, og dermed lengst rekkevidde.

Fritidsbåtene må også tilpasse seg Parisavtalen. Det betyr klimanøytral transportsektor i 2050. 30 år går fort, og det er verdt å vurdere når langsiktige planer om båtlivet skal legges, også når vi investerer i ny båt.

Vi som seiler gjør mye riktig allerede, men vi må slutte å se på fritidsbåter som transportmiddel, vi må se på båter som et middel for å nyte sjøen og skjærgården. Vi må finne roen, og ta oss tid til å heise seilene. God seilsommer.

 

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen