Tor Kjetil Gårdåsen forsker på båtturister i Kragerø. Her avbildet på Berg museum med sine to kystbøker.
Gammel plastbåt er vissnok slett ikke "ut " i Kragerø.
Julie Haugli og Hedvig Meidell kom nylig tilbake til Norge og Kragerø etter jente-langtur sammen med venninnen Cornelia Bull.

Damene dominerer båtlivet

Mennenes plass om bord er meget bregrenset, ifølge resultatene fra prosjektet "Ferieliv i Kragerø" som pågår i disse dager.

Publisert Sist oppdatert

VIRKELIGHETEN: Bildet av at damer kun ligger og soler seg på fordekket er helt feil, mener Tor Kjetil Gårdåsen etter å ha intervjuet båtfolk. Illustrasjonsbildetildet er fra jentebåten "Animara" som eies og seiles av Elisabeth Welle i Oslo. Alle foto: Linn K. Hansen.

Konservator ved Telemark museum, Tor Kjetil  Gardåsen, og fagkonsulent Jørgan Haave er i ferd med å kartlegget feriefolkets vaner i Kragerø. Målet med prosjektet, som avsluttet neste år, er å se blant annet båtlivet i forhold til ulike grupper ferierende.

Fire stereotyper båtfolk

Båtfolket er delt opp i følgende fire kategorier: Den klassiske forretningsmannen fra Oslo vest, den moderne livstilorienterte og nytelsesøkende båtbrukeren, den praktiske og pragmatisk båtturisten, og til slutt den trendsøkende ungdommelig båteieren. De tre første er som regel seil- eller motorbåtturister som kommer innom havnen. Det siste assosieres med dagens kragerøfolk, som har byttet ut de tradisjonelle trekoggene med hurtiggående RIB-er.

Gammel plastbåt gir status

Undersøkelsen, som også tar for deg hyttelivet de siste 100 årene, har så langt avdekket at det å være arvtakere etter noen som har hytte i flere generasjonern gir en høy status i forhold til nye hyttebeboere som har mye penger og kjøpt seg hytte de siste årene. Dette mener både lokalbefolkningen selv og feriefolket selv. I dette ligger også at men ved å ha en gammel 70-talls plastbåt sender ut assosiasjoner om at man tilhører en gruppe som har vært i skjærgården lenge.... En gammel plastkogg fra 1979 symboliserer at man tilhører det gamle ferielivsaristokratiet, som er nedarvet gjennom generasjoner og ikke kan kjøpes for pemger.

– Gir falskt bilde

Båtfolkets svar fra Kragerø viser at damene domerer på sjøen, selv om mennene oftest står ved roret. Utfra svarene vi har fått fra båtfolk er det kvinnene som bestemmer det meste om bord.

– Båtbladenes klassiske bilder av bikinidamer på dekk gir et feil bilde av virkeligheten. ettersom de underkjenners kvinners roller om bord, sier Gardåsen.

Forklaringen er at det er kvinnene de bestemmer hvordan båten skal være innredet, hva den skal ha av detaljer under dekk, farger. med mer. I tillegg er det kvinnene som har kontroll over det sosiale båtlivet, fra å avtale møter med andre båtfolk, til å holde orden på hvor man skal handle, spise, bade, med mer.  

– Det stemmer riktigok at mannen som oftest står til rors og tar hånd om eventuelle elektroniske duptteditter, men resten er det påfallende ofte damene som rår over viser svarene vi har fått fra båtfolket i Krageræ så langt

Kjører RIB

Nårdet gjelder kvinner og jenter som kjører egen båt, har svært mange gitt uttykk for at de foretrekker å kjøre RIB-er, ettersom disse er meget letthåndterlig og ikke lager skader på andre båter om du skulle komme borti.

Kystkultur i fokus

Kyskulturen er satsingsområde. Porsgrunn har fått fokus på sitt kommende sjøfartsmusem, mens utstilling av fiske skal være tema i Langesund.

Ettersom mye av historiske allerede er utbrukt og godt dokumentert, dukket ideen om en samtidsstudie av feriekulturen i Kragerø opp, under temaene hytteliv, båtliv, camping og Kragerø som ferieby.

Målet er å vise resultatene av undersøkelse i form av en utstilling i Kragerø neste år.Har du lyst til å delta som kilde, eller vil vite mer, les her.