Forbi Kapp Chelyuskin, - nå venter pakkisen

Rapport fra Toffen Thorleifsson søndag 15. august kl. 12.25:

Vi passerte Cape Chelyuskin idag morges, i god seilevind og uten å møte is i dette kritiske området der så mange før oss har blitt stoppet. Vi er imidlertid klar over at det er et tett belte is et litte stykke lenger mot øst som vi må komme gjennom. Det blir spennende og vi får se hvordan det kan gå.

Det er spesielt å tenke på at Roald Amundsen, på sin ferd med SS “Maud” i 1914, måtte overvintre to ganger før han kom seg rundt det samme kapp. Forholdene har sannelig endret seg dramatisk siden da. 

Vi er nå vel over 77˚N, 104˚E. Med andre er er vi høyt oppe på kartet, - det hele Eurasiatiske kontinentet er nå syd for oss. Vi seiler fra ett hav til et annet, fra Karahavet i vest til Laptevsjøen i øst. Det siste er oppkalt etter to russiske eventyrere, Dmitry Laptev og hans fetter Kariton Laptev, som forsket i området rundt 1740 på vegne av den russiske Tsaren.

Børge, Stas og jeg gleder oss nå til å seile ned mot isen som vi regner med å nå en gang i løpet av mandagen. Vi mottar nå utmerket vær informasjon fra meteorologene i Tromsø, samt fra vår egen meteorolog Marc, slik at har en god basis for å vurdere hvordan vi best kan komme oss gjennom pakkisen.

Stemningen ombord er høy og vi gleder oss over ekspedisjonsmaten vi tok med oss.

Til nå har vi opplevd overraskende lite tegn til liv her. I Karahavet var det nesten ingen ting, ingen valrosser, bare noen få seler og en og annen sjøfugl. Ved Chelyuskin var det noe mer sjøfugl å se. Vi lurer på om dette er normalt, eller om det viser en generell tendens i retning av mindre fauna i denne delen av arktis. Vi vet ikke, men det virker temmelilg øde og forlatt her oppe.

Ha en herlig søndag!