Marinas nye køye i forpiggen. Snekret av bestefar, fungerer glimrende i havn.
Pauline er på langtur sammen med sin baby på 4 måneder, to gutter på 7 og 9, pg sin mann. Turen går til Karibia og tilbake. Pauline vil sende reisebrev til Seilas under hele turen.
Vi passerer Cap Gris-Nez i 3kn medstrøm og går inn i den Engelske kanal.

Lavtrykkene midt i mot

Lille «Madonna» med tre små barn om bord har fått en tøff start på sin langtur.Vi har fått reisebrev fra Pauline Book Bratbak.

Publisert Sist oppdatert

Store bildet: Skolearbeid for barn i alle aldre.

Langturen startet med at Pål Bratbak sammen med en venn seilte «Madonna», en First 31,7 til Nederland. Det ble en svært tøff tur non-stop. Her er Påls ord om første etappe.

– Turen startet med den vanlige ubehagsfølelsen jeg som regel får ved lengre seilaser. Jeg føler meg skikkelig uvel. Men etter omtrent et og et halvt døgn begynner den gode følelsen å trenge inn i kroppen. Spenningen er ikke lenger slitsom og ubehagelig, men gir en sterk følelse av velbehag. For dem som ikke har seilt på havet, kan jeg tenke meg det er omtrent som å ta den første sigaretten.

Vi fikk en meget tøff overfart. Vi brukte snaut 6 døgn, og 5 av dem gav oss kuling fra SW. Kjetil registrerte 50,1kn på vindmåleren som maks.

Båt og mannskap fikk satt seg skikkelig på prøve, det var godt for meg å ha med Kjetil som er en trygg fyr. Tenker nok at hans utdannelse fra Hæren kom godt medJ.

Jeg er meget godt fornøyd med båtens egenskaper, selv om en snau ukes seilas i kuling har satt sitt preg på den.

En drøy uke senere fløy hele familien til Amsterdam og tok toget til Den Helder. Dag en gikk med til rydding og stuing, mens SW kuling ulte i riggen. Pauline forteller

– Tirsdag 27.8 kastet vi omsider loss og seilte til Ijmuiden. En fin seilas i SW frisk bris (F5-6), selv om sjøsyken herjet hos Emil, og etter hvert Edvard som forfjamset kunne konstatere at "mamma, jeg spydde" da hun kom opp fra akterlugaren etter en lang og god blund (i følge far…). Men turen var fin, og med andre omgivelser enn hjemme; som bomtrålere, diger vindmøllepark i sjøen og oljerigger.

«Madonna»  har nå kommet til Cherbourg. Her er en helt fersk rapport:

– Nå har solen endelig tittet frem etter at det ved passeringen av en kaldfront regnet altfor mye. Det blåser SW 10-15 m/s og vi ligger værfast. Nordsjøen var kald, grå med mye vått vær, og vi har vel hatt omtrent to soldager. Kulingen fra sydvest har bitt seg fast, og vi har hatt mye kryss, noe slør og brukt de få rolige periodene til motorkjøring for å få progresjon sydover. Stemningen er god, og vi begynner å finne oss til rette ombord. Edvard (7) fikk raskt et nært forhold til kartplotteren, og han har nå fått beskjed om at den IKKE er en game-boy. Han har derimot begynt å lære å bruke den slik den skal, og han har et stort potensiale for å ha oversikt over alle funksjoner før vi kommer hjem! Marina begynner også å bli vant til sin nye tilværelse, og hun sover nå gjennom både motordur og bankekryss på begge halser. Emil ser ut til å være mer eller mindre kvitt sjøsyken, og har ikke spydd etter Ijmuiden.

Liker seg i Frankrike

– Det var en stor opptur for alle å komme til Frankrike, og Emil (9) og Pål har fått fast morgenrutine på å kjøpe ferske baguetter på bakeriet. Vi håper at Azorhøytrykket kan dytte noen av lavtrykkene nordover (hjem til dere...) slik at vi får en åpning for å komme vest og sydover. Vi har et ønske om å dra innom Guernsey; vi ble fascinert forrige gang vi var der, og tror det kan være gøy for guttene å se et lite glimt av kanaløyene. Men vi ser som alltid an været, og om mulig seiler vi direkte til Brest.

Hilsen fra Pål, Pauline, Emil (9 år), Edvard (7 år) og Marina (4 mnd)


Her er et filmklipp fra første del av langturen