Sikkerhet – et ubegrenset gode?

For mange år siden seilte jeg med noen venner ut til en øygruppe i skjærgården. Der lå det en havseiler fra en seilskole. Mens vi var ute og satte krabbegarn, satt elever og lærere på toppen av svaberget. Alle sammen hadde på seg store, oransje redningsvester med kraver. Kravene sto som kyser rundt ørene og stemningen var alvorstung. Budskapet var tilsynelatende at de var i fare, der oppe på svaberget. De måtte hele tiden passe på, og fikk ikke gjort så mye annet.

Senere hørte vi at båten var utrustet med sikkerhetsutstyr for et beløp som man den gangen kunne kjøpe et ganske pen villa for. Om bord satt man nærmest i bur, og da de seilte litt senere, virket det ikke som de hadde det særlig morsomt. Jeg kan ta feil, men inntrykket var at her handlet det mest om hvor farlig det var å seile. Listen over sikkerhetsprosedyrer var så lang, at de fikk det veldig travelt med ikke å drukne.