Søk i arkivet

Kommunikasjon

The Sky is the limit - bokstavelig talt. Internett bredbånd er mulig via satellitt, men det er fortsatt meget dyrt. I den andre enden av skalaen lever VHF og HF/SSB-kortbølge i beste velgående.

Godt ”gammeldags” utstyr kan fortsatt gjøre jobben og koster minst, både i anskaffelse og bruk. Her er en oversikt over utstyrskategorier:

1. WiFi

.....er overraskende viktig for båter som ligger i eller i nærheten av havn/marina. Spesialutstyr gjør at man kan få kontakt flere nautiske mil fra basestasjonen.
Man finner en oversikt over antenneløsninger på Cruisers Forum, evt. direkte på wifionboard, wififorboats og wavewifi.

2. GSM,3G,4G

.....holder ikke langt til havs, selv om eksempelvis Nordsjøen er overraskende godt dekket. ICE med det gamle NMT systemet bærer et stykke, men av egen erfaring litt mindre enn de lover. For dem som holder seg langs kysten er mobilnettet ok for alle typer kommunikasjon, tale, sms, mail og internet. Dermed får man tak i det meste man trenger av informasjon. Etter denne skribentens oppfatning  er mobiltelefonen uegnet som nødsystem og er uten GMDSS funksjonalitet (Global Maritime Distress and Safety System). Det er selvfølgelig fantastisk at mobilsystemene via nettbrett også har gode applikasjoner for det meste ”on” og/eller ”offline” (eks. kart, AIS, grib-filer, lesing av lydmodulert værfax fra SSB, og mye annet).

3. VHF

.....er gammel, men har gjennomgått en solid utvikling. I dag kommer de fleste fast installerte VHF’er med GMDSS, dvs. bl.a. med DCS og vakt på kanal 70. Det kan for mange også være en fordel at man kan få AIS-B innbygget i VHF apparatet.
Det er noen få merker som i dag dominerer markedet (og mange små og rimelige)

4. Single Sideband (SSB)

Kortbølgeradio (HF radio) er fortsatt mye brukt om bord på langtursbåter. Det er flere bruksområder for en slik radio:

  • Organisert radionett mellom båter innen spesifikke områder, for eksempel ved krysning av Stillehavet. Disse går på maritime USB (upper sideband) frekvenser. Undertegnede har selv vært med i en redningsaksjon der et mannskap kan takke livet for at et slikt nett var etablert.
  • Unntaksvis samtaler via kystradiostasjoner med oppkall fra båten.
  • Nedlasting av værfax (typisk synoptiske kart). Kan gjøres med software i en PC eller via Pactor modem. Det finnes også App’er for iPad og Android hvor brettet legges ved SSB høyttaleren.
  • E-mail ved bruk av tjenester som Sailmail ($250 pr. år) eller Winlink (krever amatørlisens, men er gratis). Dette vil normalt kreve et Pactor modem (Winlink har en software løsning). Begge disse tjenestene tilbyr også værtjenester via Saildos med forskjellige værvarslingsformater.Det vanligste er å ha et isolert akterstag som antenne. Det vil kreve en antennetuner. En av de mest populære er SG-237. Også Icom har et godt utvalg. I GRP eller kunstfiber båter vil det også være nødvendig med jordingsplater, eks. Dynaplate.

Det er helt mulig å kjøpe brukt utstyr. Ofte vil man ønske å kunne bruke både amatør og maritim SSB. Dette krever litt ”mekking”. Ofte er det da amatørradioer som er ”åpnet” for de maritime båndene. Dette er stilltiende akseptert i de fleste land, men det har vært eksempler på at folk har fått problemer med myndigheter. Icom er ganske dominerende i markedet, og Swedish Radio Supply er en vanlig leverandør.
En viktig leverandør innen radio generelt er det tyske yachtfunk som også har websider på engelsk.

Installasjon av HF radio ses på som komplisert og resultatet usikkert. Undertegnede ser det mer som et spørsmål om å følge oppskriften til punkt og prikke. Har man allerede erfaring eksempelvis som radioamatør kan man selvfølgelig "slå seg løs" med skreddersydde løsninger. En ganske god oppskrift finnes her. I den refererte artikkelen kan man antagelig se bort fra referansen til DSC om man ikke er spesielt interessert. Ingen av de typiske anvedelsene som angitt over har nytte av DSC.

5. Iridium

.....og andre satellittsystemer gir både tale og muligheter for e-mail. Telefonene koster en del både i anskaffelse og bruk. Det finnes spesielle tjenester for e-mail, men det er også mulig å bruke Sailmail og Winlink mot Iridium. Også for satellitttelefoner er det et betydelig bruktmarked både for maritimt utstyr og for håndsett. De fleste som er på langtur vil kjøpe ringetid/simkort i utlandet. I Norge krever myndighetene mva på ringetid selv om svært få benytter slike telefoner innen landet. Iridium tilbyr for så vidt tilkobling til Internet, men hastigheten er meget lav så nett browsing vil raskt bli meget dyrt.
Et meget godt tilbud er gratis sms til iridium telefon via messaging.iridium.com
Leverandører i Norge av satellittelefoner, tilbehør og ringetid er bl.a.

Man finner svært mange som selger iridium ringetid internasjonalt – søk på ”prepaid iridium sim cards”. Undertegnede har tidligere kjøpt fra Xsat og Globalcom, men det finnes stadig tilbud på nettet, også via eBay. Det kan være en fordel å kjøpe fra firma som tilbyr ”reload”. Da kan man evt. handle via e-mail eller telefon uten å  måtte motta et nytt kort.

6. Inmarsat

....har en rekke tilbud i alt fra håndsett til maritime bredbåndsinstallasjoner. Skal du ha en ny bredbåndstasjon må du ut med 40.000 NOK eller mer og med meget høye datapriser. I den nedre enden av skalaen er det utstyr som i dag ikke er GMDSS godkjent, men highend produktene er. Inmarsat er antagelig mest naturlige for bredbånd ombord.

7. Aktuelle (nett)butikker

Norge:

Utlandet, div:

8. Litteratur

  • Communications at Sea by Mike Harris
  • Håndbok for langturseilere, Andreas Holo, Kapt. 9
  • Boatowner`s Mechanical and Electrical Manual by Nigel Calder
 Kommentarer

Aktuelle (nett)butikker:

Norge:

Utlandet, div:

Litteratur:

  • Communications at Sea by Mike Harris
  • Håndbok for langturseilere, Andreas Holo, Kapt. 9
  • Boatowner`s Mechanical and Electrical Manual by Nigel Calder

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen