Del 2: skifte ut teakdekket – en kjærligetshistorie

MIDTVEIS: Hasse Håkanson og Dag Harald Schøning-Olsen er halvveis i arbeidet med å legge teakdekket. Båteier Schøning-Olsen har fått være med på mye av prosessen, men selve leggingen av teakdekket vil Hasse Håkanson være alene om. – Det krever ...
VERKTØY: Samlingen er i hovedsak hva som trengs av verktøy for å legge et teakdekk: Bormaskin, slipekloss, stikksag, høvler, meisler, hammer, passere, sparkelspade, limpistol og en tang til å holde teakribbene på plass.
STIKKSAG: Stikksagen er Hasse Håkansons mest brukte verktøy, og helt vesentlig er at den kan starte sagingen mot en spiss på trestykket. Håndlaget Hasse hadde med dette verktøyet vitner om atskillig erfaring.
SPESIALTANG: Det mest spesielle i verktøysamlingen til Hasse Håkanson er en spesialtang til å fiksere teakribbene slik at de ligger nøyaktig der de skal ligge når de skrus fast.
TO I ETT: Dette boret lager både hull til skruen teakribben skal skrus fast med og hull til pluggen som skal proppes i etterpå.
PÅ FRIHÅND: Avrundingene av endene på teakribbene formes en og en på frihånd ved hjelp av stikksagen.
STARTER YTTERST: Leggingen av teakdekket starter med den ytterste ribben mot relingslisten. Deretter arbeider man seg innover mot båtens midtskipslinje. Baltic 39-en er krum i dekkslinjen, noe som fordrer at ribbene ikke kan være for brede.
LIM: Et tyntflytende lim er lettest å arbeide med slik at det blir heft under hele teakribben. På dette området fuskes det en del i faget, mener Håkanson. Designet av teakdekket er en vesentlig del av jobben.
ENDELIG: Dekket er mer eller mindre ferdig lagt, og Hasse Håkanson og Dag Harald Schøning-Olsen kan feire forsiktig med et lite glass champagne.

Slik legges et teakdekk

Å legge et teakdekk slik at det blir pent og varig, er ikke for amatører. Det er mange detaljer å holde styr på. Se utfyllende videointervjuer.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg begynner ytterst ved relingslisten, sier teakdekk-leggeren Hasse Håkanson.

Han forklarer hvordan han startet med den første staven i det som skulle bli et helt nytt teakdekk om bord i Baltic 39-en «Ann-Mari». Relingslisten beskriver en relativt krum kurve i båten som ble bygd i 1980 og var preget av datidens IOR-måltall, og Håkanson karakteriserer det som utfordrende og at dekket absolutt må legges med 35 mm brede teakstaver. Staver som er 45 mm, som er den andre standardbredden, ville han slite med å få bøyd nok uten at de ville sprekke.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER