Færdern 2014:

– Utmerket trening

Jentebåten “Aiolos" fikk den treningsøkten de hadde håpet på, selv om en ulykke med løygangen lagde et skår i gleden.

Publisert Sist oppdatert

HOVEDBILDE: Fin unnavind sørover. Alle Foto: Linn Krogh Hansen.

Jentene på Sun Odyssey 49 “Ailos” fikk en drømmeseilas, til tross for en revnet gennaker og en ulykke som kunne fått et langt verre utfall. Her er skipper Randy Nielsens oppsummering:

Seilasen fikk  en kjempefin start, hvor vi lå meget godt i feltet med fri bane og vind. Vi unngikk klyngen av båter som lå opp mot Aker Brygge og tok vinden fra hverandre, samtidig som flere prøvde å sette genaker og spinnaker i den etterhvert så ujevne vinden. Vi hadde på forhånd bestemt at vi ikke skulle heise gennaker før vi var gått klare av eventuelle konflikter med andre båter. Genanker ble derfor satt vi først da vi nærmet oss Fornebulandet.

Litt for treg reving

Turen fortsatte med en flott seilas ut fjorden uten altfor mange problemer, inntil en jibb revnet genakeren. Godt reparasjons-samarbeid på fordekket sørget imidlertid for at gennakeren på nytt var oppe  en time senere. Med Færder i sikte, fikk alle med seg en fantastisk solnedgang, som ble behørlig filmet og knipset.

Men vi er litt for trege til å reve før vi skal runde. Rev 1 kilte seg fast og en blokk røk ved runding. Dermed gikk vi rett på rev 2 og fikk satt seilet sånn passe greit.

Innaskjærs hjem

Vi valgte å gå inn i leden syd om Vestre Bustein og videre innaskjærs helt opp til Langskjæra. Derfra gikk vi øst av Fjærskjær. Valget ble tatt for å slippe for mye sjø og motstrøm, men vinden var tilnærmet lik der som ute, det vil si mellom 12 og 18 m/s. Endomondo-loggen viser et jevnt og langt sikksakkmønster mellom grunnene, og det var ikke få slag som ble gjort på tur hjem igjen.

Jeg hadde lagt opp til at noen måtte gå og hvile  ved 20-21-tiden, og selv hadde jeg en time på øyet etter Filtvet. Dette for at jeg viste jeg var den eneste som var godt kjent med kartlesing etter runding når vi skulle gå innaskjærs. Det var et meget godt teamarbeid og vi var privligerte å ha fire rorere om bord som alle tok sin lange tørn. Vi var flinke til å melde omgivelsene til hverandre, kommunisere neste trekk, tenke neste trekk og klargjør sin posisjon. Vi spiste og drakk godt på hele turen og ingen hadde antydninger til sjøsyke.

Et skår i gleden

Ved Åsgårdstrand rett før runding av bøya var vi så uheldig at en av jentene fikk tauet fra løygangen i øyet og ansiktet. Det ble derfor rekvirert ambulanse fra Åsgårdstrand, og rett til Tønsberg sykehus for å sjekke skadene. Det viste seg at det var indre blødninger og hevelse, men heldigvis har ikke tauet forårsaket skader som gir varige ḿen. Hendelsen satte naturligvis sitt preg på oss alle, men det gjorde godt å få snakket om det under debriefingen etterpå. Selv tok personen det imponerende sporty og med et smil, til tross for smerter og uvisshet om alvorlighetsgrad.

Vel i havn i Horten, ble det en liten ankerdram, levering av egenærklaring og debriefing. Vi fikk også en hyggelig melding om at vi ville få godkjent seilasen, til tross for stoppet i Åsgårdstrand og at vi hadde en person mindre om bord ved målgang.

Dette var veldig gledelig, ettersom det var første Færderseilasen for 8 av  de 11 om bord.

En debreifing er alltid viktig etter en seilas og jentene gjorde en fantastisk jobb. Min overraskelse var mest hvor mentalt sterke alle var. De fleste sto i ramma løpet ut og et par satt på sin post hele turen.

Viktig å kunne to posisjoner

Få hadde vært ute i slikt vær før og denne sjøen i en regatta så det var en bratt læringskurve som alle besto med glans. Min oppsummering og læring er at det er viktig at alle kan minst to posisjoner godt, og at det er viktig å ha riktig person på riktig plass til riktig tid. På forhånd hadde alle fått beskjed om at de ville kunne bli byttet ut, grunnet mangel på kunnskap i situasjonen. Dette skjedde også ved et par anledninger. Jeg har også lært at jeg må tørre å si fra til mannskapet om det er noen som ikke er gode nok til å være med på denne type regatta, da dette har med sikkerheten til hele teamet å gjøre. Den viktigste lærdommen for meg som skipper, er likevel er at man aldri skal undervurdere sitt mannskap og de seg selv. Mannskapet sitter med så mye mere kunnskap enn det som ofte kommer frem på en kort tirsdagstrening i indre Oslofjord, hvor bølgehøyden som regel ikke er over 50 cm og det ikke blåser mere enn gjennomsnittlig 5-8 m/s.

Dette kunne vi gjort annerledes

Dette var som vi sa før start; en lang treningstur, uten ambisjoner om å komme på pallen. Takket være et fantastisk “kvinnskap” hadde vi en flott og lærerik tur, hvor vi fikk anledning til å bli kjent med hverandres styrker og kunnskap, som alle delte gladelig med hverandre. Tonen om bord var til tider hektisk, men det var alltid full kontroll selv når det ikke gikk så bra

For å oppsummere hva vi kunne gjort annerledes og bør forbedre, har jeg følge tre punkter:

– Vi revet for sent, slik at vi brukte ca 1/2 time ekstra ved Tristei.

– Vi satte en som ikke hadde så mye erfaring på luke ved Åsgårdstrand.

– Vi må trene enda mere på jibbing med genaker.

Se flere bilder ved å klikke på linken til billedspesialen under videosnutten fra starten.

Seil i solnedgang..
Ankerdram i Horten
Gennakerseiling sørover.
På tur nordover.
Nærmer oss Færder.
Monica til rors ved Færder.
Runding Tristein.
Reparasjon av gennaker.
Skipperen byr på karbonademiddag..
Ikke lett å få gennakeren til å stå i kastevinden.
Friskt ut fra Oslo.
Opp med gennaker etter start.