Fra glede til fortvilelse på sekunder

Vi har snakket med navigatøren Aksel Magdahl ombord på «Sanya» der stemningen var mildt sagt trykket etter dagens dramatiske hendelser i Sørishavet. - Vi hørte plutselig et kraftig smell og deretter fosset vannet inn i akterrommet, forteller han. - Jeg tror vi hadde tre tonn ombord. Heldigvis fikk vi lukket den vantette døren i skottet, men likevel var det en periode ganske mye vann ombord. På toppen av alt måtte vi falle av for å rulle inn genakkeren og med bare ett ror var det vanskelig å holde kontroll på båten. Resultatet var at vi gikk inn i en kineser og en stund var alt temmelig kaotisk ombord, sier han.

Det tok imidlertid ikke lang tid før man hadde koblet en heavy duty pumpe direkte på batteriet og kom igang med å tømme akterrommet. For å få løftet akterskipet slik at hullet skulle komme ut av vannet måtte man flytte all mulig vekt forover i båten. Dermed fikk man tømt rommet og stoppet lekkasjen. Senere fikk mannskapet montert nødror på hekken, men det er ikke noe å kappseile i sørishavet med, sier Aksel Magdahl.

Tanken på å seile alene hele veien til Kapp Horn i det som best kan sammenlignes med en skadeskutt fugl var ikke fristende for skippen Mike Sanderson som setter mannskapets sikkerhet foran alt annet. Da «Sanya» igjen kunne sette seil, stagseil og storseil med to rev, var det derfor med kursen for New Zealand. Dit vil det ta minst fem dager å seile, og da er det ikke Auckland som er det naturlige mål.

Nå arbeidet det intenst for å sjekke ut skipningsmuligheter for å frakte båten til Itajai i Brasil der båtene skal starte den 6. etappen 22. april. Om det er fysisk mulig å rekke starten kan man ennå ikke si. Skipsfarten mellom New Zealand og Brasil går ikke akkurat som bytrikken.

- Dagens hendelser er særlig skuffende ettersom vi nå hadde begynt å finne flyten, sier Mike Sanderson. Seier i Aucklands ProAM, 4. plass i havneseilasen og ledelse ut av Auckland på denne etappen gjør det ekstra bittert å kaste kortene nå, sier han