Startet i et lite pusterom

HOVEDBILDE: I dag kl 13 gikk starten i Transat Jacques Vabre. [Foto: Jena-Marie Liot/DPPI]

I dag kl 13 stakk flåten av båter som deltar i Transat Jacques Vabre til havs fra den franske byen Le Havre etter å ha ventet siden søndag på et værvindu som arrangørene ville slippe deltagerne ut i. 44 båter startet; 26 i Class 40, 6 i Multi 50, 2 i MOD 70 og 10 i IMOCA Open 60-klassen. Det blåste åtte knop og alt så pyntelig ut.

Class 40-klassen holdes igjen

Men det kommer mer vær, og for Class 40-klassen blir det et pitstop i Roscoff, 190 n mil fra Le Havre, der de skal ligge i le i påvente av at et nytt uvær skal passere. Båtene er ventet til Roscoff fredag ettermiddag. De øvrige båtene skal fortsette mot mål i Brasil, fordi man regner med at de større båtene vil være raske nok til å unngå det verste. Den hardeste trøkken regner man med at Open 60 og Multi 50-ene vil få, mens trimaranene på 70 fot vil kunne komme unna det verste.

Rune Aasberg og Simen Løvgren, som deltok i Transat Jacques Vabre for to år siden, følger naturlig nok nøye med på hva som nå skjer i Frankrike, og på bloggen sin forklarer de værsituasjonen slik:

15 meter høye bølger

«Fredag 12Z, 14:00 norsk tid kommer en ny «bølge» med 30 knop (sann vind inntil 45 knop). Når den har passert, kommer det et nytt trykk som vil komme inn over seilingsområdet lørdag morgen kl. 08:00 norsk tid. Deretter ennå et trykk natt til søndag. Begge de siste har meldinger på 40 knop, her kan det gjerne oppleves som 55 knop. Og i den stedvis grunne Biscaya-bukta vil bølgehøyden gjerne komme opp i 15 meter. Så dette er ikke er hyggelig sted å være for noen.»

De tror at Class 40-flåten vil bli liggende i Roscoff helt til søndag før de slippes utpå igjen.

Ny arrangør-praksis

I tidligere års havseilaser var det aldri snakk om at arrangørene grep inn og utsatte startene i en havseilas; man fikk ta det været man fikk, og dersom man ikke ønsket å utfordre naturkreftene, fikk man heller la være og bli på land. Det var skipperens ansvar å vurdere hva båt og mannskap var gode for – og hva de ville risikere.

De siste ukene har vi vært vitne til to store seilaser som er blitt utsatt på grunn av været. Først MiniTransat og så Transat Jacques Vabre.

–  At arrangørene «griper inn» og velger å utsette starten i ekstremvær, har utviklet seg til å bli mer vanlig siste årene. Transat Jacques Vabre-regattaen i 2011 var heldigvis den regattaen som satte dette i gang. Jeg synes personlig at dette er bra for sporten og ikke minst seilerne, men i utgangspunktet er det seilerne selv som er ansvarlig for dette, ikke arrangøren, sier Simen Løvgren til Seilas.

Han refererer også til Watski Skagerrak TwoStar, der årets løp ble endret på grunn av en fryktinngydende værmelding.

Mange momenter å vurdere

– Å sende mindre båter ut på havet når det er meldt ekstreme værforhold, er i seg selv å anse som uforsvarlig, særlig når vi vet at mange da ville velge å starte uansett, noe de kanskje ikke er godt nok forberedt for. Det ligger også to andre viktige momenter til grunn, som renommé for regattaen og kommersiell interesse, som inkludere å ivareta sponsorer. Og uten disse to momentene i bunn blir det heller ingen sport, ei heller tilbud til seilerne, så vi bør av den grunn også imøtekomme dette.

– På den annen side, sier Løvgren, – er det ikke i sponsorenes interesse å skyve for mye på dette heller, for momentet i arrangementet i forhold til publikum og presse tilstede, blir svekket. Tenk deg bare hvilket apparat de enkelte TV-stasjonene legger opp til spesielt i forbindelse med start. Alt må endres og re-allokeres – dersom mulig.

Å be om trøbbel?

– Starter da disse regattaene for sent på året? Hvorfor starter de så sent?

– På denne tiden av året er det alltid mye vind i Atlanterhavet, noe regatta-arrangører og deltagere har fått erfare i alle år. Personlig vet jeg ikke bakgrunnen for at alle denne type regattaer absolutt må arrangeres med start i november, da det er dømt til å være mye vind, mer vind enn hva de mer og mer ekstreme båtene tåler. Og det kan jo statistisk sett vise seg at dette blir bare verre og verre.

Skulle gjerne vært der

– Skulle dere gjerne vært på startlinjen?

– Ja, at vi skulle vært der er det ingen tvil om, det har vært et mål i to år. Dessverre ble det ikke noe av. Og når det gjelder været, ser jeg/vi ikke noe større i det annet at det mer enn gjerne skulle vært unngått. Men melder en seg på til en transatlantisk regatta, bør en være mentalt forberedt på det meste. Vi var til dels det sist, noe som var en av suksessfaktorene, men nå ville vi definitivt stilt godt forberedt. Men selvfølgelig, dersom det hadde vært i en IMOCA 60, ville vi nok ikke nå heller gutset fra start, men gjort som sist og heller begynt å gi gass litt etter hvert, sier Simen Løvgren.