Juleforberedelser i Figaro-land

HOVEDBILDE: Kristin Songe-Møller feirer jul med Figaro-forberedelser i Frankrike.

(Rapport fra solo-seiler Kristin Songe-Møller): Forrige fredag var jeg en liten snar-tur i Paris, for å delta på generalforsamlingen i Figaro-klubben. Det var medlt sne, så Arnaud Godart-Philippe og jeg kjørte på natten for å være sikre på at vi ville nå møtet i Paris kl. 13. Normalt er det ca. 6 timer å kjøre til Paris, vi brukte neste 9 timer. Hadde ikke Arnaud skulle videre til sitt hjemsted for å søke etter sponsorer, hadde vi kunnet ta min bil som jeg har vinterdekk på. Men det funket ikke med logistikken. Så nå har jeg kjørt på vinterføre med sommerdekk med en varebil med automatgir. Jeg fikk tid til en times tur på Salon Nautique, før jeg måtte sette meg på siste toget til Bretagne fredag kveld.

De siste dagene har jeg rubbet og polert bunnen med maskin. Jeg har ikke så mye erfaring med poleringsmaskin. Litt frustrerende, men øvelse gjør som kjent mester.

Planen er at båten skal ut av shipyard’en på fredag, men det kan være at jeg venter til tirsdag. Han som driver shipyard’en mente at det ville være en god ide, da det kommer et stor dypt lavtrykk inn på fredag. Så lenge jeg ikke blir fakturert for de ekstra dagene, er det kanskje en god ide. Før båten skal slepes ut med truck (jeg har lånt hjulene til Arnaud og satt dem på krybben min), skal jeg ta av teltet og senke båten ned i krybben. Teltet må jeg ta av alene. Den lengste delen er 6 meter bred og 30 meter lang. Jeg får hjelp av en venn av Arnaud til å senke båten ned i krybben. Vi er nødt til å være to, en som er på dekk og senker båten og en som passer på at den kommer riktig ned i krybben. Det er en venn av Arnaud som kjører truck’en. Han har hjulpet meg to ganger før, så jeg vet at jeg er i gode hender.

Jeg har fremdeles litt pusse jobb igjen. Rorene er foreløpig kun primet, så de må pusses ned, før vi sprayer dem med top-coat. Og deretter mer pussing, sliping og polering.

Jeg begynner å få mørke ringer under øynene. Det er noe jeg så godt som aldri har. Det skyldes nok både for mye jobbing med båten og bekymringer for økonomien. Men juleferie kan jeg nok se langt etter i år. Jeg har hverken penger eller tid til å reise til Norge. Hadde jeg hatt et «normalt» Figaro-budsjett, hadde jeg kunnet kjøpe meg litt hjelp, slik at jeg fikk tid til å ta en dag eller to fri, og kanskje til og med en tur for å hilse på familien min. Jeg er overbevist om at jeg får en fin jul her i Camaret sammen med båten min. Det som er kipt med julen, er at ingen har tid til å vurdere om de vil gå inn som sponsor. Sånn sett er det den værste tiden av året.

Jeg skulle gjerne ha vært med på Seilas' pepperkake-konkurranse, men jeg har ikke stekeovn. Arnaud sa at vi kunne alltids «låne» en ovn hos noen for å lage en pepperkake-Figaro, eller kanskje til og med to! (Byggenummer 38 og byggenummer 39.) Men jeg tviler på om vi får tid til det... Vi får se. Det hadde vært moro.