Larvik Seilforening opp av Bølgedalen

Nå satser Larvik seilforening på en ny giv og tar utfordringen både med å bygge opp igjen tilliten til foreningen, og interessen rundt seilsporten for de unge, skriver Østlands Posten idag. Pål Karsten Fevang har sammen med en gjeng entusiaster i junior- og ungdomsgruppa fått ansvaret for ungdomsgruppa i foreningen. Han har tatt på seg utfordringen med å bygge opp igjen interessen for seilsporten. For han innrømmer at den de siste årene har vært på et lavmål; – Vi er i gang, men det vil ta noen år å bygge opp grunnstammen igjen. Og vi er avhengig av å få med foreldrene, sier Fevang. Mange barn har startet optimistisk på optimistkurs de siste årene. Få har fullført. Etter tall Østlands Posten sitter med begynte 15 barn på kurs i 2004. Tre fullførte. – Vi må bare innrømme at vi ikke har vært flinke nok, men vi er på vei oppover og vi trenger virkelig ildsjelene for å bygge opp igjen optimistklassen, sier Fevang som også slår et slag for den litt tøffere Hobie Cat klassen. – Den har fanget interessen, og vi har nå 16 Hobie Cat'er som seiler regelmessig. Vi er faktisk en av klubbene i landet som satser på denne klassen, sier Fevang. Men det var skepsis til denne klassen i Larvik Seilforenings styre da forslaget kom i 2002. Det var ikke denne klassen man ønsket å satse på. Leder Beate Gifstad forklarer hvorfor; – Norges Seilforbund jobbet med den såkalte 29'er klassen og ønsket at de lokale seilforeningene skulle satse på denne, og ga i tillegg tilskudd til foreninger som gjennomførte en slik satsning, sier Gifstad som likevel understreker at foreningen (til tross for styrets skepsis, red. anm.) bevilget penger til båter allerede i 2002. – Man skal ikke underslå konservatismen i seilermiljøet, og jeg husker godt det var bølger i forhold til denne satsningen, legger Fevang til. Og mye takket være Briant Hunts innsats, teller Hobie Cat-klassen nå rundt 60 aktive seilere. Brettseilingen er også på vei tilbake. 42 brettseilere var på kurs i regi av Larvik Seilforening i 2005. – Ungdom vil ha fartsfylte og spennende aktiviteter. Derfor har dette gitt foreningen en ny giv, mener Fevang. Nærmere 600.000 kroner har foreningen mottatt i kommunal støtte siden 2003, hvorav 90.000 kroner øremerket til barne- og ungdomsarbeid når inneværende år medtas. En delvis mislykket ungdomssatsning har skapt spekulasjoner om at pengene har blitt brukt til å subsidiere båtplasser for etablerte medlemmer. Dette avviser både kasserer Vigdis Andersen og leder Beate Gifstad som oppspinn uten rot i virkeligheten. – Vi legger fram havneregnskapet ved hvert åremøte, og faktisk går det i pluss. Vi kan vise svart på hvitt at det ikke blir brukt penger fra de andre gruppene til båtplasser, sier Andersen som lister opp hva de kommunale midlene har gått til: * Nye optimistjoller * Leie av Hobie Cat båter * Følgebåter aktivitetsnivå på vannet * Trenere * Subsidiering av barn og unge som vil delta på stevner. – Vi kan dokumentere at foreningen siden 2003 og fram til utgangen av regnskapsåret 2005 har hatt brutto utgifter i størrelsesorden 450.000 kroner til barne- og ungdomsaktiviteter, inklusive anskaffelser av båter og utstyr, slår Andersen fast og henviser til regnskapet. – Er dere en inkluderende klubb? – Ja, i aller høyeste grad, sier Gifstad og presiserer at alle som er interessert i seiling eller vil støtte seilsporten, er velkomne som medlemmer. Per i dag er vi 662 medlemmer. I 2002 var vi 487. Det sier litt, legger hun til. – Men det har vært uro de siste årene, og det finnes personer i miljøet som ikke har blitt hørt. Det er ikke til å unnslå, sier Pål Fevang som tror det er i ferd med å skje noe i klubben. – Vi føler vi seiler i medvind, og ønsker å sette fokus på seilsporten. Det er aktiviteten vi ønsker å fremme, ikke konfliktene, avslutter Gifstad som har innkalt til medlemsmøte i kveld der hun ønsker en aktiv og konstruktiv debatt.