Colon under Hovdan Skagen Race 2005.
Petter F. Ringvold med Colon under Hollenderseilasen 05

En turseilers betraktninger fra Hovdan-Skagen Race

Petter F. Ringvold har seilt Hovdan-Skagen Race mange ganger og er en av de flittigste deltakerne i turklassen i de klassiske distansseseilasene i Oslofjorden. Årets seilas ble en av de mest krevende for hans lille besetning.

Publisert Sist oppdatert

Regattaen ble arrangert av Bærum Seilforening for 11 gang og tiltrakk seg over 289 påmeldte båter mot 3001 i 2004 og resultatlistene de siste 4 årene viser at det er en regatta med mange variabler og tøffe forhold, skriver Ringvold til Seilas.

I 03 var det lite vind med lang seiltid, ca. 18 timer for de raskeste og 40 seiltimer for sistemann. I 2004 blåste det kuling fra nord vest og forskjellen i seiltid på første og siste båt bla ca. 8 og 14 timer. I 2005 var det mye vind men fra syd og det ble mye arbeide og relativt lange seiltider på henholdsvis 19 timer for de raskeste og 37 timer på sistemann. I år var vinden mer på sydvest etter hvert og 20/25 kt. økende til 40 utpå kvelden om natten torsdag, her kom de første båtene i mål etter ca. 13 timer i sjøen og sistemann 27 timer.

Årets regatta startet som vanlig fra Åsgårdstrand onsdag før Kristi Himmelfart, kl. 20.00 for de første klassene med vind fra ca. 200 grader 18/20 kt. som raskt økte til 20/25 kt. og reving måtte til. Sjøen var relativt rolig de første timene og flåten hadde noen lange slag utover på østsiden til Søstrene. ”COLON” hadde 11. Her delte mye av flåten seg og de fleste slo over til Ferder. Vinden dreide imidlertid mer vestlig utover natten. De som valgte å seile i fjæresteinene på østsiden kunne stå rett ut til Skålholmen og senere Brofjorden og fikk en fordel i forhold til de andre.

Ved runding Brofjordens Anhøringen kl 10.00 torsdag morgen, lå ”COLON” fremdeles godt fremme i forhold til sitt måltall og fikk beskjed at vi lå som nr. 2 etter CALIOPE IV som rundet rett foran oss, men med et måltall 10% lavere en oss og hun seilte ca, 10% raskere på leggen ut mot Skagen. ”CALIOPE IV” er en stor og kraftig 50 ft. skøyte sjøsatt i 1995 med en jordomseiling bak seg og rutinert mannskap, så her var det lite å gjøre.

Kartplotteren pekte rett mot Skagen, så håpet om en grei seilas var stor, selv om vinden var kommet opp i 25/30 kt. og vi var revet ned omtrent 50%. Det varte ikke lenge før COG viste retning mot østre del av Lesø, men etter hvert som viden økte og dreide mer vestlig, endret kusen seg noe til det bedre men motstrøm og sjø ble betydelig mer ubehagelig og vinden økte. Vi hadde revet ned til ca. 20% av duken da ”COLON” var ca. 12 nm syd øst av Skagen og begynte å slå seg oppover mot mål.

Det var frustrerende greier med uregjerlig sjø og strøm så slagene så ut som et sammenklemt trekkspill på kartplotteren. På halsen mot syd hadde vi 4,5 kt. SOG og nord vest over 6,5 kt SOG . Etter 11 slag kom vi i mål kl 23.16.30 torsdag kveld som siste båt som fullførte. På slutten var vinden opp i 40 kt. og sjøen så rotete at vi bøttet inn vann i le i Cockpiten, uten at mannskapet av den grunn var særlig plaget.

”COLON” hadde et mannskap på 3, men 3. mann meldte pass etter noen timer og i praksis ble vi double handed som opprinnelig påmeldt men ikke akseptert.

Det står i skriften at den siste skal bli den første og jammen gikk ikke profetien i oppfyllelse, vi vant vår klasse og var stolte av det.

Vår stolte konkurrent "CALIOPE IV" blåste fokken utenfor Skagen og greide ikke å seile opp mot mål og måtte bryte. Hun var til tider i en ”over all” seier posisjon.

Ellers sto det på nettsidene at mannskapene kom ganske utkjørt i mål og at 20% av flåten hadde gitt seg av ulike grunner, inklusive mastebrekk og utmattelse.

Om bord i ”COLON” var vi i fin form ved ankomst. Ingen hadde en gang tatt bryet med å ta på seg "foul weather gear", så vi var litt våte langs beina. Men så er det også lurt av 60+ åringer å innrette seg bekvemmelig med bruk av kalesje og tilstrekkelig varme ombord til å føle at luften er noenlunde temperert og tørr. De 4 siste timene følte vi noe i nærheten av å seile en Ubåt men vindskjemen og kalesjen holdt mål. Tidelige beslutninger om revling (eller innrulling av seil) viste seg også fordelaktig.

Det er en meget stor psykisk belastning å kjempe seg mot Skagen under slike værforhold, med alle herlighetene på land i syne men samtidig nærme seg dem så sakte og under så ubehagelige omstendigheter som årets seilas bø på. Særlig må det ha vært ille for dem, og det var alle de andre rundt oss, som satt ubeskyttet ute og var våte og kalde. De av dem som hadde mødre ville hatt noen som syntes inndelig synd på dem om de hadde kjent til forholdene. Vi i ”bestefar alderen” var betydelig imponert over utholdelsesvnen til de på ripa og tenkte i vårt stille sinn, at her får noen gikt med årene.

Seilasen hjem startet lørdag morgen og var en drøm med 15 kt. fra syd vest og rolig sjø. Etter 19 timers seilas klappet ”COLON” til kai i Leangbukten 0600 på morgenen, 10 minutter etter ”NORA” som også ble premiert i sin klasse.