Ernst B Torp

Ernst, eller Bås, som han også var kjent som, var eldst av fem søsken som alle seilte, og som oftest vant, med 12.5 kvadratmeteren «Skårungen» på 50- og 60-tallet. Da KNS i en periode eide 5.5 meteren «Ding How» for at våre mest lovende unge seilere skulle få prøve seg i internasjonal seiling, var Bås en av dem som fikk disponere båten og han bet godt fra seg i konkurranse med nyere og bedre båter, blant annet under den store jubileumsregattaen på Hankø i 1958. Her ble han nummer tre sammenlagt og slo blant annet den svenske olympiamesteren i klassen, Lasse Thörn.

Da han tidlig på 80-tallet fikk diagnosen MS lukket dette noen dører i livet hans, men åpnet andre. Han solgte datafirmaet han hadde jobbet hardt med å utvikle og kjøpte den store Hallberg-Rassy båten «Her Ladyship» som han to ganger deltok i ARC seilasen med. Selv hadde jeg gleden av å seile sammen med ham ved et par anledninger på denne tiden i havseileren «Eclipse». Bevegeligheten var ikke på topp, men de strategiske evner var inntakte og hans stoiske ro kom godt med i hektiske situasjoner.

Etter hvert ble den 49 fot store seilbåten for mye å håndtere og Bås gikk over i 2.4 meter klassen som jo også var tilpasset funksjonshemmede. Ved litt hjelp og en heisekran kom han seg ombord i denne lille seilbåten og han var i mange år svært viktig i 2.4 m mlljøet. Han var sentral i å utvikle seiling for funksjonshemmede her hjemme og var med på å organisere regatta for 2.4 metere på Grand Canaria, der friske og funksjonshemmede seilere i en periode møttes til årlig kappestrid.

Han likte ikke ordet invalid som han mente indikerte mindre verd, og var det noe Bås ikke var, så var det akkurat det. Da det ble slutt på seilingen kom han ofte rullende i sin stol når det var regatta ved Aker Brygge. Lavmælt og vennlig fulgte han interessert med på hva som skjedde på banen utenfor. Bås hadde planlagt å feire sin 80 års dag med familie og venner på Dronningen 30. mai, men over den mållinjen kom han dessverre ikke.