Vindstille, regn, tåke og sol

Den første natten til havs var spesielt skremmende. I hvertfall for norske seilere som ikke er så vant til å krysse sterk trafikerte skipsleder på vei inn i den engelske kanal.

OOPS. - Det var skremmende med AISen fra Raymarine som vi instalerte rett før regattaen. Uten den eller radar hadde det vært virkelig ikke, forteller Helge Ivarsøy, skipper på Embla 3.

AIS gir oppdatret informasjon i kartplotteren på hvor alle store skip er, hva de heter og hvor fort de beveger seg i hvilken retning. Ved et tilfelle hadde Embla 3, midt på natten og i tykk tåke, seks skip på rundt 1000 meter som kom mot seg fra forskjellige retninger i 20 knop. Et av skipene ble kaldt opp på VHF og endret retning slik at Embla 3 kom seg trygt gjennom skipsleden.

STILLE. Trond Åsvoll på Siw Bonita hadde verken AIS eller radar der de lå i de samme forholdene i skipsleden, og måtte dermed stole på at radarreflektoren var nok til at de store fraktskipene så dem på radaren. De meldte konstant fra om sin posisjon på VHF, men ingen svarte. En skremmende opplevelse, i følge Arendals skipperen.

Men alle båtene kom seg vel over og det taktiske spillet kunne begynne. En del av seilerne valgte den danske siden av Nordsjøen, mens andre igjen satset på den engelske siden. Alle fikk mer eller mindre samme forhold etter hvert som dagene gikk.

KORTTIDSMINNE. - Doggerbanken var veldig lang. Jeg har aldri opplevd så mye motvind og motstrøm i hele mitt liv. Det var langt, men når vi rundet Feje, fikk opp spinnakeren og tatt av oss de klærne vi hadde gått i i den siste uken var alt glemt. Strålende solskinn og korttidsminne gjør susen, sier Ivarsøy.

Resultatlistene for 1000Mile Race er ennå ikke klare, men alle båtene er nå i mål.