Et gull fra full rekke

- Vi tok med sølvet hjem, til å komplettere bronsen fra i fjor. Nå mangler vi bare en valør før vi har "fullt hus", forteller Rolf Nilsen.

Marstrandregattaen var i år preget av veldig mye vind og massive bølger. Første dag var det litt roligere vindmessig og da la Tornado seilerne grunnlaget for hele mesterskapet.

FLOTT. - Første dag av Marstrandsregattan var det flotte forhold, men mer bølger enn vi er vant til. Til tross for dette tok vi hjem tre førsteplasser med god margin, opp til en halv banelengde. Alt stemte for oss denne dagen, strategi, taktikk, båtfart.. alt, sier Nilsen og fortsetter;

- Andre dag økte vinden, og bølgene ble veldig store og bratte. Etter første topprunding ble vi med en bølge medvinds mens vi ventet på en sjanse til å få opp genakeren. Vi ville vente med det inntil vi seilte opp baksiden av en bølge. Dessverre fikk vi aldri opp genakeren fordi vi 'falt av' bølgen og ble kjørt over slik at vi veltet forlengs. Resultat: ødelagt snuffer, ødelagt kompresjonsstag mellom baugspyd og forstag og forstaget fikk 2 av 8 kordeler revet av Her var det bare å komme seg til land etter å ha rettet båten, for å reparere. De andre båtene ble også sendt på land etter denne seilasen.

MOB. - På vei til basen ble forøvrig Frode skylt overbord av en bølge og fikk seg en 10-15 minutters svømmetur i varmt brakkvann før en hjelpebåt leverte ham tilbake til båten. En stund senere ble vi kaldt ut igjen, men bare en båt rakk starten på grunn av den stramme tidsfristen som ble gitt. Vi var på startstreken med reparert utstyr etter rundkastet, men flaggbøyen som markerte startlinjen var borte til tross for at vi var der innenfor tidsfristen. Vi seilte en runde, men forholdene hadde bare blitt verre, signalflagg AP var heist osv. så vi avbrøt og dro på land. Dette er første gang jeg har sett eller hørt om at Hobie16'ene, som liker mye vind og bølger, revet storseilet før de dro ut. Skulle nesten ønsket at det var mulig å reve Tornadoen også under slike forhold. Vi delte bane med Smaragdene, og sjelden har jeg sett større glis og flere tomler pekende oppover enn når en liten Tornado danset forbi i bølgene. Sannsynligvis et ganske spektakulært syn.

- Dag tre var forholdene likedan, eller endog verre om morgenen. Bare en Tornado dro ut mens vi andre holdt oss på land for å spare utstyret i tilfelle det stilnet av utover dagen slik at vi kunne seile regatta istedenfor "survival". Så skjedde ikke før regattaen ble avblåst, og den enslige båten som tok sjansen på å dra ut tok hjem det svenske mesterskapet. En trist avslutning på det som begynte som et flott mesterskap for oss.

LYSPUNKT. - Et lyspunkt var at det var to norske tornadoer med i årets svenske mesterskap. Det har så vidt ekspertisen vet ikke skjedd siden 1979. Pål G. Eide og Espen Sandved, Haugesund Seilforening viste god progresjon under seilingen og var best i "oldboys" klassen med en snittalder rundt 45 år. Hadde vi fått fine forhold under regattaen, eller banen blitt flyttet i le av land slik at bølgene ble mindre, hadde nok de gjort det skarpere. Ekstra artig var det å komme hjem og se at Molde Seilforenings flerskrogsmiljø er i vekst, i form av en Dart16 med dobbelttrapes og genaker.