Tornado fantaster går nye veier

- Etter å ha seilt Tornado i sju sesonger er det nå slutt. Båten er solgt til det vi tror er et godt hjem i Soon og vi er i gang med nye prosjekter, forteller Rolf Nilsen som har vært den ivrigste forkjemperen for den utdøende OL-klassen.

FLERSKROGSFANTASTER. Fra sin base i Molde har han og seilpartneren satset hardt på både seiling i Tornado og å spre det glade budskap om flerskrogsseiling. Her er en oppdatering fra deres siste prosjekt:

Etter sommerens SM i Tornado gjorde vi en oppsummering av hva vi har gjort så langt og hvordan vi skal komme videre med seilingen vår. Vi har hatt god progresjon og utviklet oss enormt siden vi begynte, men det har vært en lang vei. Vi har hele tiden seilt alene og hvert framskritt har tatt lang tid når vi ikke har noen å matche eller å få tilbakemeldinger fra. Selv om veien er målet innen seiling vil vi gjerne se hvor gode vi kan bli, skriver Nilsen.

GOING SOLO. Konklusjonen etter å ha drøftet dette var at vi måtte over i hver vår båt. Med hver vår båt kan vi matche hverandre, lettere se forskjellene i trim og veivalg og lære raskere. Ulempen med dette er at det ikke blir like sosialt, vi får ikke utnyttet teamarbeidet vårt og det krever nyinvesteringer.

Vi er beslutningsdyktige, så vi bestemte oss for å satse i Formula 16 klassen og selge Tornadoen. Tornadoen var lettsolgt og gikk raskt til et prosjekt i Soon seilforening. Forhåpentligvis får det nye prosjektet mye moro med redskapen selv om ISAF Council bestemte seg for å føre seilsporten tilbake til fortiden ved å droppe flerskrogsseiling fra OL. Når vi skulle velge båtklasse var det flerskrog som var det naturlige. I tillegg måtte båten kunne seiles av en person, være utrustet med gennaker og trapes.

ENKELT VALG. Formula 16 var et lett valg ettersom båtene bare veier rundt 110Kg. Den lave vekten sikrer høy ytelse og lett håndtering når vi skal sjøsette eller ta den opp på land igjen. Formula 16 klassereglene er slik at en båt seiles av to personer med storseil, fokk og gennaker konkurrerer likt med båter som har bare en person ombord som er rigget med storseil og gennaker. Det gjør båtene veldig anvendelige når man mangler mannskap eller hvis noen vil være med for å seile.

Når klassen i tillegg er godt tilrettelagt for hjemmebygging og eksperimentering var det et lett valg. Det skadet heller ikke at båtene er veldokumentert raske. Omtrent like raske som en F-18, som igjen ikke ligger langt bak tornadoen i fart. På fjorden utenfor Molde gjelder det å kunne komme seg hjem i en fart når det stilner av, hvilket det ofte gjør..

VENNER. For å bygge båt er det en fordel med et plansett. Heldigvis kjente vi Phill Brander i Australia som har bygget mange små strandkatamaraner opp gjennom årene. Han har utviklet et design som heter "Blade", under mottoet "Sailing on the edge", som seriebygges i flere land. Phill er også behjelpelig ovenfor hjemmebyggere som vil bygge i kryssfiner. På grunn av. problemer med å finne god kryssfiner i Norge fikk vi Phill til å gjøre en spesialløsning for oss slik at vi kunne bygge i strip-plank. Phill er en travel mann, men etter noe venting ankom byggeplanene i oktober. Selvbygging av båter er mye vanligere i andre land, Norge er temmelig konservativt på det området.

Til sammen er vi tre stykker som bygger hver vår båt, men vi bygger som et kollektiv. Det vil si at vi ikke fordeler noen skrog før alle er ferdigbygde. På den måten sikrer vi at vi alle tre får ferdig båtene våre. Vi er en ganske uvanlig gruppe båtbyggere. Ingen av oss er håndverkere. Vi har tvert imot "upraktiske" yrker innen bank, IT og NRK alle sammen. Kanskje på grunn av dette går det sent i perioder, mens det i andre perioder går veldig raskt.

FAGFOLK. For eksempel var alle "fagfolk" meget bestemte på at å sage strips til skrog uten å bruke bordsag var lite gunstig. Det viste seg at for garasjebyggere var håndholdt sirkelsag perfekt. Det samme opplevde vi når vi skulle bestemme oss for hvordan listene skulle festes sammen. På store båter blir de skrudd eller spikret sammen. På mindre båter blir det insistert på at man må lime en og en lim sammen etter hvert som de legges over byggeformen. Tungvindt og klissete synes vi.

Da hadde kajakkbygger Bjørn Thomasson en mye bedre metode. Stryk epoxy på utsiden av skjøtene mellom listene og la den trekke inn. Ved å bruke denne metoden har vi fått limt et halvt skrog i ett grep, uten å klisse for mye med epoxy underveis. Mye nytt har vi lært underveis i dette prosjektet, selv om vi har bygd mye rart i treverk, glass og epoxy tidligere.

TRE BÅTER. Som sagt bygger vi tre båter. Siden vi alle har familier å forsørge og ikke noe stort båtbudsjett må vi gjennomføre dette på laveste kostnadsnivå. For å spare penger bygger vi av lett tilgjengelige materialer som gran fra byggevarehus. Riktignok er vi nøye på hva vi plukker ut, men det er greit for butikken så lenge vi ikke roter.

Epoxy og glass er greit tilgjengelig fra industrileverandører, som er mye rimeligere enn de som henvender seg direkte til båtmiljøer. Servicenivået er også noe annerledes når man går til industrien. Byggeformen er satt opp av gamle bordplater og andre materialer vi hentet gratis fra et renoveringsprosjekt.

SPARK TIL BRANSJEN. Mastene vi har liggende er gamle Tornado master som skal kuttes til riktig lengde og rigges om. For å spare vekt og kostnadene med å få et riggeverksted til å lage stående rigg kommer vi til å bruke syntetfiber og sette opp dette selv. Dekksutstyr blir kjøpt fra en leverandør i Australia som er ukjent her til lands, men kjent for robust og rimelig kvalitetsutstyr der nede. Som et spark til bransjen her hjemme har vi diskutert å starte import og agentur for dette merket. Utstyret fra de store leverandørene og grossistene her til lands er rett og slett for dyrt i forhold til hva vi får igjen etter vår mening.

Seildesign og montering gjør vi selv, men vi vil kjøpe ferdigkuttet duk samt materialer fra seilmaker her til lands. De seilene vi utviklet for tornadoen ble etter hvert så bra at vi ikke er nervøse for å gjøre designjobben og monteringen selv.

BILLIG. Ikke alle seilmakere vil selge materialer og ferdigkuttet duk, men heldigvis er det seilmakere som ser at vi kommer til å legge igjen noen penger hos de uten noe krav til service, oppfølging eller klager. Med alle disse tiltakene går det an å gjennomføre et selvbyggerprosjekt til en pris langt lavere enn hva man ender opp med på kjøp av ferdig båt.

Selv om man bygger skrog selv opplever mange selvbyggere at båten ikke blir så mye billigere enn tilsvarende fabrikkprodukt. Dette kommer av at de kjøper dekksutstyr, rigg, seil og annet uten å få mengderabattene de store produsentene har. Brukt utstyr av god kvalitet er det også mulig å finne hvis man bare vet hvor man skal lete.

PLANENE. Båtene skal stå ferdige til bruk denne sesongen, og det må bare gå bra. Foruten å bli vant til båtene og mye seiling i Romsdal har vi planer om å delta på et arrangement på Østlandet og et F-16 klassearrangement i Sør-Sverige.

Vi snakket også om å dra til F-16 Global Challenge i Wales, men må nok droppe det på grunn av økonomiske prioriteringer. "Global Challenge" er klassens verdensmesterskap, men siden klassen ikke er en "ISAF International class" kan vi ikke bruke uttrykket VM uten at ISAF kommer på banen og truer med evig utestengelse av seilere som deltar.

På lokalt og nasjonalt plan er det stor interesse for F16 konseptet siden det er så fleksibelt med tanke på mannskap. Totalt blir det fire båter som måler inn til klassen i Molde kommende sesong. Vi mener uten tvil at Formula 16 har et stort potensial her til lands og håper at flere båter kommer etter når konseptet nå blir mer kjent.

Følg utviklingen og les mer her

F-16 klassens offisielle hjemmeside.