Søk i arkivet

Vilkår for OL-satsingMå ha støtte fra forbund og folk

– Vi som satser på OL må ha et seilforbund som støtter oss, men vi må også ha støtte fra «den store massen». Dette skriver OL-seiler Kristian Ruth i et innlegg han har sendt til SEILmagasinet – fra Laser-treningsleir på Mallorca.

Hei alle sammen. For dem som ikke kjenner meg seiler jeg Laser på fulltid på landslaget, og jeg er i den forbindelse svært innhabil i denne diskusjonen. Jeg tenkte allikevel jeg kunne komme med noen av mine, helt subjektive, syn på saken.
 
Seiling er litt som langrenn. Det finnes de som kun seiler på tur, de som seiler noen konkurranser kun for å være med, noen som satser litt mer og som dermed forventer resultater av seg selv (i denne kategorien finnes vel fleste av debattantene her på SEILmagasinet), og så finnes det dem som lever av seiling, enten igjennom storbåtsseiling, for eksempel Aksel Magdahl og Eivind Mellebye, eller igjennom å satse mot OL, som for eksempel meg selv.

RAMASKRIK.
Jeg tror det ville blitt et forferdelig ramaskrik om skiforbundet gikk ut og sa at grunnet pengemangel måtte de dessverre legge ned toppidretten. Det ligger forankret dypt i den norske folkesjela at Norge skal ta medaljer i OL og VM på ski. Seiling er, historisk sett, Norges klart beste gren i sommer OL, og det bør, etter min mening, være et helt klart mål at Norge skal ta medalje i hvert OL.
 
Men hvorfor skal vi være med i OL? Er det noe vits?

NORGE LEDENDE I MYE.
Først og fremst ønsker Norge som land å hevde seg innen idrett, og vi bruker en god del penger på dette, blant annet igjennom Olympiatoppen (at disse pengene er småpenger i forhold til en del andre land, er en helt annen sak). Å si at vi ikke har god nok økonomi til å hevde oss i seiling vil da være ekstremt passivt. Vi er blant verdens ledende på fysisk trening, vi har personer i Norge med mye kompetanse innen seiling, og det virker som om man har entusiasmen hos «den store massen», så det bør være mulig.
 
FORBILDER. I tillegg til at Norge som land ønsker å hevde seg innen idrett, tror jeg også mange av oss som seiler på heltid, er gode forbilder for de yngre. Å hevde seg i OL i seiling krever både en svært god mental forståelse av spillet, samt god fysikk. Jeg kan komme på mange dårligere forbilder enn dem som bruker livet sitt på å trene fysisk og hele tiden forbedre seg teknisk og taktisk innen seiling.
 
RESSURSER FOR ANDRE.
Disse personene som bruker livet sitt på å bli gode seilere, vil etter hvert sitte inne med masse kompetanse som ikke ville vært i landet dersom de ikke hadde satset mot OL. Denne kompetansen kommer «den normale regattaseiler» til gode ved at mange jobber med kursing, trening og seiling i andre båttyper, både under, men hovedsakelig etter, egen satsning mot OL. Denne bruken og «etterbruken» av våre beste seilere er en jobb som seilforbundet må ta veldig seriøst, for dette gjør at bredden føler at de får noe igjen av «toppen».

NSF FOR ALLE. Såpass mange av kommentarene til saken «Bør Norge være med i OL i 2012?» omhandler styret og administrasjonen i seilforbundet at jeg føler for å poengtere at det ikke er det som skal diskuteres. Allikevel, dersom disse kommentarene er representative for Seil-Norges holdninger overfor styret og administrasjonen, er dette svært urovekkende. Norges Seilforbund skal være til for alle Norges seilere, både dem som seiler en gang i blant og vi som gjør det på fulltid, og vi er helt avhengige av et rykte som en profesjonell organisasjon og bred støtte fra «grasrota».
 
PENGER. Å satse mot OL koster penger, noe seilforbundet ikke har altfor mye av. Dersom man ønsker å fortsette å satse mot OL, må det komme midler fra et eller annet sted. Som alle vet gjør finanskrisen sponsormarkedet svært vanskelig, og med manglende inntekter fra spilleautomatene har seilforbundet en formidabel oppgave med å skaffe penger.
 
Det finnes mange forskjellige måter å få inn penger på. En måte er en økning av medlemsavgiften. En annen kan være et lisenssystem hvor alle som skal være med å seile regatta, trenger en lisens (som for eksempel i fotball). Det som er viktig er at de som betaler, føler at de faktisk får noe igjen for det de betaler. Jeg er sikker på at forbundet tar i mot gode forslag med takk.
 
SEILTINGET ER STEDET. Seiltinget 20.–22. mars er blitt hyppig nevnt i debatten. Jeg håper alle som har konstruktive meninger om hvilken vei norsk seilsport skal ta, møter opp, eller i alle fall snakker med sin forenings representant, slik at de som stiller, stiller fulle av meninger og kunnskap. Jeg er (dessverre) på treningsleir i nevnte tidsrom, men om noen lurer på min mening om saker og ting, er det bare å ta en telefon eller skrive en mail til meg.
 
KOSTER MYE PÅ MANGE PLAN. Svært få har kjent på kroppen hva det kreves for å hevde seg i en olympisk gren. Det koster en total «seiloppofrelse» og fullt fokus på «jobben» 24 timer i døgnet 365 dager i året. Man kan jobbe i mange måneder og år, uten å få den fremgangen man hadde ønsket. Eneste måte å nå toppen er da å bare bite tennene sammen, og ikke gi opp. Det er en enorm mental påkjenning og vi som bruker livene våre på dette, fortjener å ha profesjonelle folk rundt oss og støtte i den «store massen», uten dette er det umulig å lykkes!
 
Å stake ut Norges seilsports’ kurs de neste årene er en formidabel oppgave, og altfor viktig til å overlates til folk som ikke er genuint interesserte i seiling. Send derfor deres beste kvinner og menn til seiltinget, få dem til å sette seg godt inn i saken, så kan vi alle dra i samme retning de neste årene!
 
Med seilerhilsen fra Kristian Ruth
 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen