– Hengende til frysetørring på en regattamaskin

Løvet har frosset i hjel, rødmet og slipper sakte feste. Langt over oss blir damp til is og hagl som i plutselig tyngde deiser i bakken fra flere kilometers høyde. Det blåser så hus klamrer seg standhaftig til grunnmur. Det er tid for dundyne, tsjokkeleste og kakao med rum. Trekk i hus folkens!

BLANT OL-SATSNINGER. Underfundig nok finner jeg meg allikevel hengende til frysetørring på regattamaskinen CRACY COYOTE midt på natten midt i oktober måned. Havet er mange grader varmere enn luften og havet er brevannskaldt og mørkesvart. Det er rim på dekket. Her henger jeg blant OL-satsninger, grønlandsfarere, havfiskere, 71 grader nord-deltagere, regattaentusiaster og nordlendinga.

Månen sukker tungt, og letter på skydekket for å vise vei. Vi skimter ytterligere galskap i mørket. Hvite seil i forblåst Trondheimsfjord. Vasne blåfrossede rekkeryttere ivrer ut med vekten i lo. Samme driv. Vi skal ut der! I motvinden fra nordatlantersk isvann. Ut dit, snu og komme tilbake!

FORFROSNE HJERNE. Akkurat når resten av verden våkner skal vi være tilbake. Som om ingenting er skjedd. Hvis folk visste, ville vi kunne havnet i tvangstrøye, remmer og isolat. Min forfrosne hjerne tenker langsomme tanker. Hvordan ble jeg egentlig en del av dette? Ingen svar. Hjernen er lagt på is.

Dra te sjøs, seilere!