Forhindrer system-makere svensk/norsk regattaforbrødring?

Svenske seilere som skal delta i norske LYS-regattaer, må løse norsk LYS-bevis. Norske seilere som vil delta i Sverige, må forholde seg til svenskenes SRS-system.

EN GANG LYS. Systemene har samme utgangspunkt i det som på felles skandinavisk folkemunne en gang i tiden het LYS, og som var det empiriske handicap-systemet som den svenske konstruktøren og seileren Lars-Olof Norlin i 1970 la grunnlaget for og kalte Lidingö Yard Stick – forkortet LYS. Opp igjennom årene har systemet utviklet seg, men i de senere årene har også det som en gang var et svensk/norsk-samarbeid strandet. Det har medført at systemet – og måltallene i noen grad – har utviklet seg i forskjellig retning.

VIL DELTA. Og mens norske og svenske seilere nå gjerne vil seile mot hverandre i regattaer som for eksempel, Bohusracet, Watski Skagerrak TwoStar og Union Race, står handicap-systemet i veien for dette.

HEMMER UTVIKLINGEN. – Dette med respittseiling over landegrensene hemmes av personer som ser ut til å skulle bedrive en eller annen form for justis, noe som går ut over utviklingen av seilsporten. Det er på tide at arrangørene avviser dette ved å tenke nytt, sier Simen Løvgren i en epost til arrangøren av Bohusracet.

Løvgren, som er leder av Shorthanded Sailing Norway (SSN), mener det er på tide å huske på hvem som er til for hvem; systemene skal fremme seilsporten, ikke sette opp hindere for sportens utvikling.

– Det er på tide å gjøre noe med situasjonen, mener Løvgren.

ARRANGØREN BESTEMMER. Han mener det må være opp til arrangøren å velge hvilket «handicap»-system som skal benyttes, det være seg IRC, LYS, SRS, ORC, entype eller ingenting.

– Det er vel ingen myndighet som kan styre en regatta-arrangør i hvilket handicap-system som skal velges og anvendes? Spør han.

DEBATT. En lengre debatt her på SEILmagasinet.no i kjølvannet av at Bohusracet i Sverige ble satt på den norske shorthanded-rankingen, demonstrerer tydelig at det er avstand mellom norske og svenske respitt-krefter– og at det er disse motsetningene som vanskeliggjør en svensk-norsk forbrødring på regattabanen.

Her finner du debatten.

HJERTESUKK. Thorstein Tønnesson, som selv sitter i styret i klasseklubben NORLYS, kommer med følgende hjertesukk som kommentar til saken:

«Et felles ratingsystem for breddeseiling for nordiske seilere. Like regler, lik rating og like enkelt, enten du befinner deg på den ene eller andre siden av grensen. Ønskedrøm og luftslott eller reell mulighet?

Systemet må være demokratisk organisert, billig å benytte, enkelt å forstå, ha en rimelig grad av rettferdighet og aksepteres som primært respittsystem i Norden.

Hvorfor? Med flere medlemmer vil systemet få større tyngde, bedre økonomi og vil kunne forvaltes og utvikles slik at det blir et bedre system enn for eksempel SRS og NORLYS er i dag.

Med et felles system vil samarbeidet over grensen (e) utvikle seg, til beste for seilere og arrangører i hele Norden.

Det er lett å finne grunner til å la være å ta opp denne hansken, men dersom en setter seileren i sentrum, er det lett å se at det er i seilsportens interesse å gripe fatt i utfordringen.»

ET KONKRET FORSLAG. Og inntil man eventuelt finner veien sammen igjen til et felles, nordisk system, er det kommet flere forslag til løsninger til hvordan det svenske og norske LYS-systemet kan sameksistere slik det er i dag. En løsning kan for eksempel lyde slik:

1. Alle båter stiller med det LYS- eller SRS-brevet de har.
2. Om det er avvik på disse for tilsvarende båter, seiles det etter det laveste tallet.
3. Om det er et urimelig stort avvik i LYS- versus SRS-tallet på en båttype, må dette granskes nærmere for å forsikre seg om bakgrunnen for dette.
4. Dersom båten kun er registrert i Norge eller Sverige, seiles det etter det LYS-/SRS-tallet denne har.