Søk i arkivet

Laser-konklusjon for de norske seilerne etter HyeresMestrer ikke vanskelige forhold

– Vi må dyrke frem norske seilere som mestrer vanskelige forhold. Det mener landslagstreneren Lars Loennechen etter det som langt på vei må kunne kalles norsk fadese i Laser i verdenscupen i Hyeres.

 

VANSKELIGERE FORHOLD: – Norske seilere må seile flere regattaer under vanskelige forhold, mener Lars Loennechen. [SEILfoto: Asbjørn J. Thorup]

– I Norge vinner de beste seilerne fordi de seiler fortere enn konkurrentene. I et felt i verdenscupen seiler alle like fort, og da er det andre egenskaper som blir avgjørende. Det dreier seg om å starte godt, det dreier seg om å være god til å seile under vanskelige forhold og å kunne seile seg ut og fri av trange situasjoner og komme seg til den delen av banen du vil, oppsummerer Lars Loennechen.

Han har fulgt de norske Laser-seilerne på nært hold i Hyeres. Tidligere har han fulgt andre klasser, så dette var hans første anledning til å studere de norske seilerne i aksjon på banen.

BJØRNETJENESTE. Konklusjonen hans er at de ikke er gode nok til å mestre vanskelige forhold, og at dette har noe med hele den norske regatta-kulturen å gjøre.

Han mener norske arrangører og klasseklubber gjør seilerne en bjørnetjeneste ved å forlange perfekte regattabaner i enhver regatta.

– Vi må tilbake til vanskelige baner tettere på land med skiftende forhold, slik at seilerne lærer å forholde seg til dette og slik at en seier ikke bare kommer som en følge av at man har hatt best fart, men også som en følge av at man har mestret forholdene best, sier han.

– Alt blir så enkelt når man seiler fortere, sier han.

Han mener norske seilere kort og godt ikke får utfordringer nok under for eksempel de norske NC-regattaene.

LIKE FORT. – Det er utopi å tro at man skal kunne seile fortere enn konkurrentene i utlandet, man må kort og godt seile bedre, sier han og henviser til at mange av seilerne som banker de norske seilerne, kommer fra land som ikke en gang har noen kyststripe, men som kommer fra små innsjøer.

– Sånn sett har jeg tro på generasjonen av Drøbak-seilere som nå skal ta steget ut i den store verden: Gjennom å ha trent blant høye øyer og åssider i et strømfylt farvann, har de fått litt føling med hva det vil si å seile under vanskelige forhold, sier Lars Loennechen.

UT PÅ KANTEN. De gode seilerne starter godt, og gjennom gode starter kommer de i gang med det Loennechen kaller «spillet», og det dreier seg om å kunne velge å seile til den kanten man vil. For i et Laser-felt med 50 båter og en kryss som varer i 15–20 minutter, dreier det seg i hovedsak om å komme ut på kantene – og da fortrinnsvis den riktige kanten i forhold til strøm og vindkantringer.

– Å surre rundt på midten av banen er dødfødt, da får du i beste fall en 30. plass. Så regelen om at det er trygt å starte på midten av linjen, er helt feil i denne sammenhengen. Det er faktigst mest uttrygt med tanke på å kunne få en god plassering, sier Lars Loennechen.

GAMMEL OPPSKRIFT. Å få en god start mener han handler om fire ting, og oppskriften er slik den alltid har vært:

– Det dreier seg om å være godt fremme på linjen, å skaffe seg en luke til le til å akselerere i, samtidig som du parkerer båten til lo for deg. Og for å oppnå dette må du kunne reglene til fingerspissene og bruke dem for alt de er verdt.

– Deretter gjelder det å følge den planen man har lagt – og å være tro mot den.

IKKE HÅPLØST.
Det han mener lett skjer med de norske seilerne, er at de ikke får til noen god start. Det gjør dem usikre, både på seg selv og til den planen de har lagt, og så begynner en seiling uten plan og helhetlig strategi. Og da er løpet kjørt.

Lars Loennechen mener imidlertid det langtfra er håpløst. De norske seilerne seiler like fort som de beste; så det er ikke det det må jobbes med fremover.

– Nå skal vi jobbe mye med strategikart, med det å ha en plan og at man skal gjøre alt man kan for å følge den og de alternativene man har satt opp dersom forutsetningene for planen skulle endre seg. Vi skal også jobbe med å bygge selvtillit og ikke minst skal vi trene på å starte, sier Loennechen.

WEYMOUTH NESTE MÅL. Laser-seilerne er allerede på vei hjem fra Hyeres. Neste weekend er det regatta i Långedrag i Göteborg og så går turen til europacupen i Moss. For landslagsseilerne er målet deretter å heve seg i neste verdenscup, som går på OL-banen i Weymouth i England.

– Alle seilerne mener selv resultatene i Hyeres var altfor dårlige. Men jeg vil som sagt tilføye at det slett ikke er håpløst, avslutter Lars Loennechen overfor SEILmagasinet.

I Hyeres var Marthe Enger Eide fra Bærum beste norske seiler. Hun kom på 48. plass i Laser Radial – nest sist i gullfinalen.

I Laser Standard var Mathias Mollatt fra Moss best. Han endte på 76. plass.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen