Liker regattaseilere selvpisking?

Helge Ivarsøy har vært  regattadeltager i en årrekke, han har erfaring som arrangør (Askøy Rundt , Seilmakeren Doublehanded) og han har seilt doublehanded i utenlandske havseilaser som Shetland Race og 1000 Mile Race. Akkurat nå deltar han i shorthanded-regattaen Azab Azores and Back, og det er nettopp veien til å kunne delta der, at han har gjort seg sine betraktninger og bruker ordet «selvpisking».

I GRELL KONTRAST. – Det jeg opplever som norsk seiler og deltager i norske regattaer, står i grell kontrast til hvordan det er å forholde seg til utenlandske regattaer. I Norge er det mer eller mindre babelsk forvirring når man spør om noe, i utlandet er det klare holdninger og rene retningslinjer som gjelder, sier Helge Ivarsøy.

Bakgrunnen for utalelsen er prosessen han har vært igjennom for i det hele tatt å forsøke å stille til start i regattaen til Azorene. Problemene har han møtt på i Norge. Forberedelsene hans er blitt hindret av sendrektighet, uklarhet og vaghet i organisasjonsleddene som skal tilrettelegge forutsetningene hans for å delta, og han har nærmest måttet slåss seg til for å få de nødvendige kursene og papirene han må ha for å kunne delta.

SYNKENDE DELTAGELSE. Helge Ivarsøy skjønner godt at interessen for å seile tur & hav-regattaer synes å være for nedadgående for tiden, når man må forsere så mange unødvendige hindere og ubehageligheter for å kunne delta.

– Det burde ikke være slik at deltagelsen synker i et samfunn med befolkningsvekst og økende fritid og velstand, sier han.

I motsetning til andre utrydningstruete arter som har sjøen som tumleplass, mener han at seilere i stor grad burde ha evner og vilje til gjøre tiltak som kan endre på denne situasjonen.

SELVPISKING. – De fleste av oss seiler regatta på grunn av gleden ved å konkurrere, naturopplevelsene, tilfredsstillelsen av å mestre elementene, samholdet og kameratskapet, men når man leser blader, nett- og forumsider, som for utenforstående må fortone seg som selvpisking, får man vitterlig et helt annet inntrykk. Det er uforståelig for meg at vi skal og vil ha det slik.

UKLARHETER. Han mener uklarhet fra seilforbundet og andre bestemmende og utøvende myndigheter er mye av årsaken til den dårlige stemningen som reflekteres i ulike forum.

– Endringer i betingelser for å delta i regattaseiling vil naturlig måtte komme med års mellomrom, men problemet i Norge har vært hvordan vi som seilere skal forholde oss til disse endringene. Introduksjonen av nye regler har ikke vært godt nok forberedt. I dag ser det ut som fremgangsmåten fra seilforbundet og andre er at deler av teksten om endringen slippes først. Deretter debatteres endring i full forvirring i diverse forum og artikler på båtbladenes nettsider, før det til slutt kommer en korrigering fra besluttende myndighet, sier Ivarsøy og refererer til den siste tids regelendringer når det gjelder båtens sikkerhetutstyr, obligatorisk sikkerhetskurs og førstehjelpskurs.

Også endringer i LYS-systemet og LYS-tall har en tendens til å skape negativ diskusjon.

– Ingen av disse regelendringene er blitt fremlagt på en fullstendig og forberedt måte hvor såvel regattaarrangører som kursarrangører er klarert på forhånd og inneforstått med hva endringene innebærer. Oppskriften synes å være først full forviring – så senere en oppklaring, og i noen tilfeller delvis oppklaring – hvoretter forvirringen fortsetter.... Resultatet blir redusert deltagelse for en kursarrangør, spolert sesong for en seiler – eller det som verre er; at noen fullstendig gir opp og uteblir helt fra regattaseiling, sier Helge Ivarsøy.

KLARE HOLDNINGER. Når han henvender seg til utenlandske arrangører møter han helt andre holdninger enn i Norge.

– Min erfaring ved påmelding til Azab-regattaen hvor Royal Cornwall Yacht Club arrangerer, er helt annerledes. De gir fullstendig og klar informasjon med hensyn til hvilke regler som må følges og hvilke kurs som er nødvendige. De aksepterer ingen avvik fra reglene, og de har et eget forum der man kan kontakte regattaledelsen og igjennom dette forumet få en rask avklaring på de spørsmålene man måtte ha.

Han synes dette står i grell kontrast når han henvender seg til norske myndigheter og arrangører.

DEBATT OG MAIL. – Når jeg henvendte meg for å få nødvendig førstehjelpskurs og IRC-måltall (Norlys representerer IRC i Norge), ble jeg trukket inn i eviglange diskusjoner om godkjennelser og hva den enkelte i seilforbundet mener eller skal mene om dette. Jeg opplevde sendrektighet i månedsvis med utallige mail og telefonhenvendelser. Jeg trengte kurs og måltall – ikke debatter og en mengde mail. At jeg tilslutt ikke ga fullstendig f... og valgte golf som fritidssyssel, bør kunne være en sak for psykiatrien, mener en oppgitt Helge Ivarsøy, som til slutt henvendte seg direkte til IRCs engelske sekretariat og fikk ordnet målebrev på dagen.

ET SPØRSMÅL OM GODE FORBEREDELSER. – Mine ønsker for seilere, regattaarrangører og seilforbund er de beste. Jeg er fullstendig klar over at flere av vervene er på frivillig basis, men hvorfor all denne tidsbruken på personstrid og diskusjoner om uavklarte forhold. Det skjønner jeg ikke, sier Helge Ivarsøy, som har følgende forslag til Norges Seilforbund:

• Kall inn arrangører av regattaer i kategori 2 og 3 hver høst. Diskuter dagens betingelser og kommende sesongs endringer.
• Avklar hvem som er godkjent som arrangør av de enkelte kursene og gi arrangørene betingelser som gjør at seilere kan få valgmuligheter og mulighet til å gå på kurs. Se gjerne på opplegget til RYA i England.
• Ta en diskusjon med det lille knippe av journalister dere kjenner og diskuter HVORDAN budskapet skal legges frem i ulike kanaler.

– Gi oss seilere forutsigbare betingelser og selg nyhetene ferdig gjenomtenkt og ikke slik at de fører til babelsk forvirring.

Sier Ivarsøy, som SEILmagasinet snakket med rett før han la ut på sin pågående Atlanterhav-seilas.