Nedtelling til Transat Jacques Vabre-start

Vektdag i om bord i SOLO

Vektdag i om bord i SOLO

– I dag har hatt fokus på vekt og konstruert et «stacking»-system om bord, sier Simen Løvgren og Rune Aasberg om bord i Class 40en SOLO.

De to forbereder seg til starten i den transatlantiske doublehanded-regattaen Transat Jacques Vabre, som går fra Le Havre i Frankrike søndag 30. oktober.

ALL VEKT TIL LO. Og stacking-konstruksjonen dreier seg om hvordan de skal stue alt de har om bord – under og over dekk – opp i lo når de seiler bidevind for å bedre båtens stabilitet maksimalt.

– All maten vår vil bli stablet i bager, mens ekstrautstyr er plassert i kasser som kan stables til lo. Og så har vi lagd et nettingsystem skal holde det på plass. Før vi slår stuer vi så alt i le. Det er lettere å plassere det den veien i stedet for å løfte alt opp i lo etterat vi har slått, forteller Simen Løvgren.

– Og så har vi en plan for hvilke seil som skal stues hvor på rekka, tilføyer han.

500 KILO FOR TUNG. – Men egentlig handler det også om å få mest mulig vekt ut av båten. SOLO er den tyngste båten i feltet, så vi jobber intenst med å få ut alt overflødig ut av båten, sier Rune Aasberg.

De fleste av konkurrentenes båter er på minimumvekten 4500 kilo for en Class 40, mens SOLO veier ca. 5000 kilo.

I dag har de bestilt installasjon av en watermaker slik at de slipper å drasse på alt ferskvannet de trenger, men i stedet kan lage det av sjøvannet etter behov. Over 100 kilo sparer de på den løsningen.

– Det kan kanskje innvendes at det er risikabelt å installere en teknisk løsning så sent og som vi ikke rekker å teste skikkelig, men watermakeren er av en så bunnsolid og utprøvd versjon at det tar vi sjansen på, sier Aasberg.

INTERNASJONALT MILJØ. – Dette har vi holdt på med i hele dag, og «to do»-listen vår blir kortere og kortere. Vi har tatt det rolig og kost oss med oppgavene, så dette har ikke vært noe stress, utdyper Løvgren.

De to norske seilerne har også tid til å være sammen med konkurrentene.

– Vi opplever det samme her som i Norge; shorthandedseilere hjelper hverandre og blir til en stor «familie». Vi får hjelp av andre seilere, og vi gjør konkurrentene våre tjenester. Og vi spiser lunsj sammen og prater med seilere vi bare hadde lest om i Yachting World tidligere. Vi knytter mange nye kontakter, forteller Simen Løvgren, som ikke legger skjul på at han og Rune stortrives i det internasjonale miljøet i Le Havre.