Innspurten er i gang

Yannick Bestaven og Eric Drouglazet i båten har ledet regattaen så å si fra start til mål, og kl 0400 UTC var de bare 14 n mil fra mållinjen i Puerto Limon i Costa Rica.

TAR INNPÅ. Rune Aasberg og Simen Løvgren hadde på samme tid 364 n mil igjen, hvilket vil si et par døgn med seiling i gjen. Den siste tiden har de kappet inn på forspranget til båten 40 DEGREES, og de ligger nå bare ca. 40 n mil fra den forgjettete 3. plassen, som Rune og Simen helt siden fra før start sa de skulle kjempe om.

– Denne kampen har vi på ingen måte gitt opp! De ligger ca. 63 n mil nesten rett syd for oss, og vårt siste håp er at de kjører seg fast i stillbeltet før mål…, skriver de i en epost til SEILmagasinet.

OMVEI OG GAMBLING. – Vi har i skrivende stund ca. 350 n mil igjen til mål, hvis vi setter kursen rett mot Puerto Limon. Det gjør vi derimot ikke. Vi har fulgt veldig nøye med på værutviklingen de siste dagene, og det er et stort område mellom oss og mål som det ikke er særlig med vind. Vi prøver derfor å seile rundt dette området, for så å komme mot mål nordfra. Vær-rutingen har anbefalt dette i flere dager, og vi følger dette nå slavisk. Omveien blir på nesten 50 nautiske mil, men vi håper allikevel dette skal betale seg til slutt... Hvis det gjør det, kan vi gi 40 DEGREES kamp helt til mål, hvis ikke, slår de oss kanskje med nesten 100 n mil. Gambling.

VARMT. De forteller dessuten at varmen er kvelende  noe som gjør at de ikke kan oppholde seg så mye under dekk. De må kjøre motoren to ganger i døgnet, og siden SOLO kun har lukenedgangen som eneste luftehull stiger termometeret under dekk til 45 grader. Vanntemperaturen er 28,5 grad, så sjøen gir heller ikke mye kjøling.

– Vi hadde heldigvis kjøpt inn en liten vifte før vi dro og som vi nå har montert på kartplassen, og denne går døgnet rundt. Det er egentlig galt å klage på varmen som vi har lengtet etter, men noen ganger blir det faktisk vel varmt…

Videre skriver de:

REPARASJONSTID. – De siste dagene har vi jobbet kontinuerlig med vedlikehold av utstyr om bord, samtidig som en av oss har hatt fokus på å drive SOLO fremover så raskt som mulig. Vi har spleiset om fall, braser og andre tau som begynner å bli slitt, vi har lappet noen små hull i spinnakerne, og sist, men ikke minst, har vi prøvd å holde spinnakerstrømpen til den lille spinnakeren sammen. Vi har vel ved fire anledninger måtte reparere denne strømpen, da den har hatt en tendens til å spjære i en av sømmene. I går ga vi opp hele strømpen, da hele sømmen på ca. 15 meter spjæret i det vi skulle sette spinnaker etter et seilskift. Vi seiler nå uten strømpe, så vi setter spinnakeren fra luken i forpiggen, og berger den mellom storseilet og bommen og inn i cocpit. Gamlemåten fungerer bra den også!

ELLEVILLE SURFER. – Siden vi ikke lenger har radar som fugerer, har vi store vanskeligheter med å oppdage squallene (regnbygene) om natten. Squallene bringer ofte med seg sterke vinder på opp mot 40 knop og store nedbørsmengder. Vi tør derfor ikke å seile med den store spinnakeren (200 m²) på natten, så vi setter den lille (133 m²) rett før det blir mørkt. Vi har ved flere tilfeller blitt overrasket av veldig sterk vind og regn om natten, der vi har klamret oss fast ute i cockpiten, mens vi har surfet avgårde i 20 knops båtfart i over 30  knops vind, for autopilot…. Det har gått bra hver gang til nå....