Fikk propell, men ingen sponsor til jul

JULEØNSKET BLE IKKE OPPFYLT. Etter en lang arbeidsdag, ble det en sen julemiddag på julaften med noe så utradisjonelt som krabbe og hummer. Jeg fikk dessverre ikke det jeg ønsket meg mest til jul i år heller: en sponsor. Uten sponsor(er) henger jeg nå i en svært tynn tråd. Jeg burde ha bestilt nye seil til Transat’en før jul, men jeg tør ikke bestille seil før jeg har penger til det. Seilene jeg har, er helt utseilt. Det er nesten ikke duk igjen. Jeg tror ikke de gamle seilene mine engang vil duge som dusjforheng.

De tre siste dagene har jeg pusset, rubbet og polert rorene. I går monterte vi dem på båten igjen. Jeg fikk julepresangen til meg selv levert i går: en ny propell. Det føles godt å montere båten sammen igjen.

SNART PÅ VANNET IGJEN. De neste dagene er det en del mindre arbeidsoppgaver; montering av nytt forstag (litt liming må til i den forbindelse), tre inn fallene i masten, montere blokkene og tauene på dekk, sette på propellen, lage ny løsning til å justere vinklene på rorene (vi justerer vinkelen på de to rorene i forhold til vindstyrke), korte inn akterstaget og så videre.

Listen er relativt lang, men den er overkommelig. Arnaud har en del større ting som skal gjøres, så jeg kommer til å assistere han når det trengs. Han har hjulpet meg mye, så det er hyggelig å kunne yte litt igjen.

Det er ikke så lett å jobbe ute nå, for alt blåser bort. Det «guster» 40-50 knop i havnen i dag.

NOEN DER? Kristin Songe-Møller sjøsetter sin Figaro II rett innpå nyåret og starter treningen for kommende soloseilaser. Takket være salg av sin egen kunst, har hun kunnet finansiere dette frem til de store seilasene, men for å kunne gjennomføre dem på et anstendig vis, er hun avhengig av å finne samarbeidspartnere som ser verdien av hva hun holder på med – og som ser potensialet i hva det hun holder på med, kan bety for en bedrift.

Og som seg hør og bør en journalist, spørges det:

– Finnes det noen der ute?