Første norske kvinne over Atlanter’n

– Nå er skrittet tatt, jeg har levert påmeldingen til regattaen Transat Bretagne-Marinique, forteller Kristin Songe-Møller til SEILmagasinet.

Regattaen starter 17. mars i Brest i Frankrike og ender i Fort-de-France på Martinique i Karibia. Før hun kommer dit vil hun ha tilbakelagt 3500 nautiske mil alene over Atlanterhavet, og det har ingen norsk kvinne tidligere gjort før henne.

OVER ATLANTEREN. – Jeg har meldt meg på selv om jeg ennå ikke har funnet noen økonomisk samarbeidspartner, men det er noe jeg fortsatt håper å finne. For å kunne gjennomføre denne regattaen på en profesjonell måte og få båten tilbake til Europa, trenger jeg anslagsvis 100 000 euro, men det er ikke noe alternativ for meg å droppe ut fra regattaen om jeg i verste fall ikke får noen sponsor, sier Kristin Songe-Møller på en dårlig telefonlinje fra Frankrike.

Hun forteller at hun sitter inne i containeren i kystbyen Camaret i Frankrike, hvor hun og samarbeidspartneren, Arnaud Godart-Philippe, har alt utstyret sitt. Ute regner og blåser det. Det uler i riggene i havnen. Vindstyrken er oppe i 20 m/sek i kastene, men det er ingenting mot nattens vind. Da ble det målt 40 m/sek i havnen.

– Jeg sov ikke så mye i natt, medgir Kristin Songe-Møller.

BEDRE ENN NOENSINNE. Båten står på land, men den skal sjøsettes straks været tillater det. Da begynner treningen mot det store Atlanterhav-målet. Først skal alle instrumentene kalibreres, rorene stilles inn og deretter skal det trenes på manøvre og trimmes fart.

I de siste månedene er Figaro II-en hennes blitt gjennomgått og pusset opp. Undervannsskrog og kjøl er sparklet og bygd opp til å være uten bukler og slitte blokker og slitt tauverk er byttet ut med nytt. De siste dagene er riggen rettet og linet opp mot kjølen ved hjelp av laser-måling.

– Nå er båten bedre enn den noensinne har vært, og den er nok en av de bedre i Figaro II-flåten, sier Kristin som medgir at hun stadig bryter grenser som »handyman».

BRUKTE SEIL. Sammen med Arnaud Godart-Philippe og tidvis ved hjelp av en preparatør har Kristin utført alt arbeid på båten selv. Det hun nå mangler for å ha alt i orden, er et sett nye seil og et routing-program.

– Nye seil har jeg ikke budsjett til og det er vel også for sent for å få dem ferdige til start, men jeg skal forsøke å få kjøpt noen brukte som er mindre slitt enn mine. Et routing-program er foreløpig utenfor økonomisk rekkevidde, sier hun.

Salg av bilder hun selv har malt har til nå gjort det mulig for Kristin Songe-Møller å holde seg økonomisk «flytende» i forberedelsesfasen, men hun håper inderlig på at noen vil se potensialet i hva hun holder på med, slik at hun kan gjennomføre Transat Bretagne-Martinique på en anstendig måte.

Les om: Kristin Songe-Møllers bilder

EVENTYRER. – Jeg merker at jeg nå klassifiseres mer i gruppen av polfarere og fjellklatrere enn vanlige seilere, sier hun.

Hun mener selv hun har mye å tilføre en eventuell sponsor, ikke minst en sponsor som vil profilere merkenavnet sitt og som legger vekt på intern teambuilding. Hun mener det kan lages mye spennende og interessant rundt selve regattadeltagelsen i form av oppfølging, rapporter og interne konkurranser – der premien for eksempel kan være å komme til Frankrike og seile.

Det er vel også grunn til å tro at hun som første kvinnelige norske soloseiler vil få en god dose oppmerksomhet fra media generelt. Og det vil også ha sin verdi for en sponsor.