Søk i arkivet

OL-PROGRAMMET: Her er programmet over når Kristian Ruth og de andre norske seilerne skal seile i OL.
OL-PROGRAMMET: Her er programmet over når Kristian Ruth og de andre norske seilerne skal seile i OL. Foto:

4 dager igjen til seilingen starter i OLFire avgjørende august-dager

14., 15., 16. og 18. august er de fire dagene da Norge har mulighet til å ta medalje i seiling.

14., 15., 16. og 18. august går medaljefinalene i henholdsvis kvinnenes brettklasse RS:X, Laser Standard og Radial, Finnjolle og 49er FX. De 10 beste etter de innledende seilasene går videre til den avsluttende medaljefinalen.

Kun en strykning

Laser- og Finnjolle-klassen skal seile 10 innledende seilaser, mens RS:X- og 49er FX-klassen skal gjennomføre 12 seilaser. I alle klassene kan det dårligste resultatet strykes. Vanligvis i andre mesterskap kan de to dårligste resultatene strykes når det er seilt 12 seilaser, men slik er det ikke i OL. Det gjelder med andre ord å ha færre feilskjær.

6 seilaser må minimum være gjennomført for at det skal bli en medaljefinale.

Det seiles etter lav-poeng-systemet, hvilket betyr at førsteplass gir 1 poeng, 2. plass 2 poeng og så videre. Dersom en seiler blir disket, ikke starter eller ikke fullfører, får seileren poeng for antall deltagere i klassen pluss 1 poeng. Seilerne tar med seg poengene fra de innledende seilasene inn i medaljefinalen.

Viktige innledende seilaser

I medaljefinalen teller poengene dobbelt, og resultatet i medaljefinalen kan ikke strykes. En førsteplass gir med andre ord 2 poeng, 2. plass gir 4 poeng og så videre.

I dette systemet ligger noe av kritikken mot seilingens format i OL. Slik systemet er i dag, har de innledende seilasene stor betydning. Er en seiler suveren i de innledende seilasene, kan i verste fall alt være avgjort før medaljefinalen: Poengstilingen kan være slik at uansett hvordan det går i medaljefinalen, vil vedkommende ikke kunne slås.

I beste fall – med tanke på at spenningen skal være til stede helt til slutt – vil utfallet av medaljefinalen være helt avgjørende for hvem som skal vinne medaljene, men det vanlige er at medaljefinalen kun gir marginale rokkeringere på plasseringene i forhold til de innledende rundene.

Ønske om endring

Mange mener at en finaleseilas skal være en finaleseilas i ordets rette betydning ved at rekkefølgen i denne ene seilasen skal være den avgjørende. Da skjønner folk flest – og det store TV-publikummet – hvem som vinner, og det vil være spennende til siste slutt.

Men slik er det altså ikke denne gangen.

Slik seiler de norske seilerne

  • 8. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard
  • 9. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle
  • 10. august: Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle
  • 11. august: RS:X Damer, Finnjolle
  • 12. august: RS:X Damer, Laser Radial, Laser Standard, 49er FX
  • 13. august: Laser Radial, Laser Standard, Finnjolle, 49er FX
  • 14. august: MEDALJFINALE RS:X DAMER, Finnjolle
  • 15. august: MEDALJFINALE LASER RADIAL OG LASER STANDARD, 49er FX
  • 16. august: MEDALJEFINALE FINNJOLLE, 49er FX
  • 17. august: Ingen norske seilere i aksjon
  • 18. august: MEDALJEFINALE 49ER FX

Se hele programmet for OL-seilingen

 Kommentarer

Ringen er sluttet

Mange mener at sammenlagtssystemet er et foreldet format på OL-seilasene, og at en medaljefinale må tillegges mye større viktighet – om ikke være helt avgjørende. Som det er på 100 meter i friidrett der alt avgjøres i siste heat. Man legger ikke sammen tidene fra de innledende heatene og kårer vinneren etter hvem som har best tid sammenlagt.

Skjønt gammeldags. Det er det egentlig ikke å ha et tøffere system. Under OL i Frankrike i 1924 seilte man etter utslagsmetoden og med en avsluttende finale. To seilaser dannet innledningen og sammenlagtplasseringen i de to seilasene tok man med seg. Deretter var det én finaleseilas, og poengene for de to resultatene ble slått sammen.

I jolle-klassen i OL i 1924 hadde det seg slik at vinneren var klar etter finaleseilasen, men fire seilere stod likt om sølvmedaljen. De fire måtte da ut i en egen omseilas som avgjorde hvem som skulle få sølv- og bronsemedalje.

Det ble nordmannen Henrik Robert som vant denne omseilasen og fikk sølv.

Les den helt spesielle historien om OL i 1924.

Dette utslagningssystemet møtte massiv kritikk etter OL i 1924 fordi man mente at forhold, tilfeldigheter, en dårlig start, urettferdig vindkantring og så videre i alt for stor grad ble avgjørende ved at kun en seilas skullebestemme resultatet – og dermed gikk man over til å kåre vinnerne etter en sammenlagtserie i OL.

Det prinsippet er brukt siden i forskjellige varianter, men nå er det dette systemet som møter kritikk. Nå er det ønskelig at den endelige avgjørelsen faller i aller siste seilas.

Ringen er med andre ord sluttet.

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen