Heldig veivalg for Nariida

RAPPORT FRA NARIIDA

3/12  1900 UTC

Posisjon:  24.15 N, 53.28 W

Nå har vi vært ute en uke siden starten i Tenerife, og har hatt en fantastisk race med Nariida så langt. På mange måter har racet så langt vært veldig annerledes enn forventet. Normalt er det en ganske kjedelig strategi på denne strekningen med å følge passatvindene i en svak underbue for å komme inn mot mål fra syd for best mulig vinkel mot mål.

Allerede første dag ut fra Tenerif så vi tegn til at det vanlige passatvind-systemet ville brytes opp i vest av ulike lavtrykksdannelser. Våre værmodeller og routing software plukket også dette opp, og det ble klart at vi måtte velge tidlig om vi skulle ta en rute nord for lavtrykkssenteret som modellene plukket opp. Jeg har hatt med meg det beste vær-teamet jeg har seilt med noen gang med Roger Nilson som navigatør ombord og med Roger Clouds Badham på land, som fra sitt hjem i Australia har vært vår landbaserte meterolog. Badham har vær land-router for bl.a. Club Med i The Race, Orange i verdensrekordseilingen og ikke minst Team New Zealand i America’s Cup. Sammen har vi jobbet oss nærmere og nærmere en sikkerhet om at lavtrykket i vest ville etableres, og allerede dag 3 bestemte vi oss får å ta den nordlige posisjonen, for å kunne kutte fronten der den var minst 4-5 dager senere. Vi bruker hovedsakelig GFS og høyoppløselige filer fra ECMWF ombord, samt satellitt-fotoer og windscan (f.eks. Quickscat).

Sojana, som vi antok skulle bli vår sterkeste konkurrent, så lenge ut til å ha samme strategi, men for to dager siden knakk de skarpt sydover og la seg lengst syd i feltet. All informasjon vi har viser at det ville være en blindvei, og nå ser det faktisk slik ut.

Vi kom oss gjennom fronten i går etter en nervepirrende natt med nesten null vind i flere timer, og seile som første båt inn i den kraftige nordavinden på vestsiden av fronten. Forhåpentligvis har vi den med oss helt til mål, men det er også store sjanser for at den smuldrer opp, ettersom en høytrykksboble i syd og en i nord presser på. Faktisk seiler vi nå sydvestover i et vindbelte som enkelte steder er bare 50 Nm bredt og da gjelder å ha tunga rett i munden og ikke havne på langt ut på flankene.

Selv om Nariida er en cruiser-racer, har innsatsen ombord ikke stått mye tilbake fra det jeg kjenner godt i Volvo Ocean Race. Vi kjører samme vakt-system som vi har brukt i Volvo, og skifter seil og trim non stop. Et seilskift på Nariida krever stort sett alle mann på dekk. På det meste har vi 1.500 kvadratmeter duk oppe! Men vi presser selvsagt ikke båten i nærheten av hva vi gjør med proffe regattabåter. Likevel har vi sett tyvetallet på loggen flere ganger, og bare de siste timene har vi snittet 15,9 knop, som ikke er dårlig for en 105-foter på over 70 tonn.

Det har vært utrolig moro og seile havrace med Espen, Christen, Sveinung og Arve igjen. Denne gjengen er utvilsomt blandt de aller beste gutta jeg noen gang har seilt med på havet. Det er selvsagt mange skrønerhistorier på dekk fra gamledager, og humoren sitter løst.

Bortsett fra en revnet 600 kvadratmeters gennaker, som Espen har sydd sammen igjen, er båten i utrolig god shape.

Mye delfiner, lite hval og flyvefisk og enormt mange regnbyger på dekk.

Avslutningen blir spennende. Imoren kveld vil vi seile inn i mye mindre vind, og da kan alt skje. Ikke minst åpner det for gode muligheter for enkelte av de mindre båtene bak oss, som vi må slå med god margin for å slå dem på korrigert tid. Jeg tipper Blue Pearl med Klabbe Nyløf som skipper blir den tøffeste båten. De har fulgt en lignende rute som oss, og våre prognoser viser at de kommer til å gjøre det bra i forhold til båtene de har liggende i syd. Vi regner med å gå i mål på ettermiddagen 6. Desember.

Det var alt fra Nariida.

Hilsen

Knut