Nordmenn i spansk tomannsregatta

Det var en spent Bjørn Harald som var på sin første regatta. Han kjøpte en Bavaria 39C i juni 07 og hadde ikke tenkt å seile regatta. Det var Petter Noreng som har seilt regattaer over hele verden, som fikk Bjørn Harald til å melde på Paradise Freedom. Båten ble rigget med spinnaker og tømt for mange hundre kilo utstyr. Båten har rullemast og fast propell, noe som bekymret Petter Noreng.

Før start ble motor blombert og vi ble tauet ut i åpen sjø. Alt foregikk på spansk, noe som gjorde kommunikasjon mellom sekretariat litt vanskelig. Det første problemet var sekunder før start. Sekretariatet avbrøt starten og den ble utsatt to minutter. Vi klarte heldigvis å finne en ny fin posisjon da starten gikk. Paradise Freedom var ikke den raskeste båten og vi måtte prøve å finne en annen løsning for å få vind. Vi benyttet første anledning til å slå østover, slik at vi fikk vind. Det var kun få båter som slo følge.

Vi hadde studert nøye prognoser for været og funnet ut at vi måtte holde oss borte fra land. Det var meldt litt mer vind i øst. Vi seilte med 5 til 7 knop og vindstyrken lå på rundt 8 til 11 knop. Etter den første timen så vi at flere regattabåter hadde fått opp dampen. Vi ble liggende svært langt øst og flere båter ble mindre synlig i horisonten. Vi hadde en Dehler 36 CWS foran oss. Den valgte å gå lenger vest, men den hadde tydelig bedre fart enn oss. Det som var rart var at den hadde et lavere lystall enn Paradise Freedom. Vi tenkte det måtte være at den ikke hadde spinnaker. Det begynte å bli mørkt og vi så at Dehler 36 begynte å miste fart. Da vi så Ibiza la vi om kursen mot San Antonio og Dehlerbåten passerte 30 meter foran oss. Vi merket at vinden hadde avtatt mye og det var tendenser til vindstille. Vi fant litt vind og seilte med 3 knop opp mot San Antonio som skulle være første meldepost. Vi så over 20 båter i vest og alle krysset bak oss. Vi kunne se 7 båter fremfor oss, men de lå svært langt inne mot land. Det var da vi gjorde feilen som skulle koste oss dyrt. Vi fikk en fin bris som gjorde at vi valgte å følge den. Vi dro nordover og flere båter fulgte etter. Siden vinden var svak var det vanskelig å krysse. Dette ville vært mye bedre dersom vi ikke hadde hatt rullestorseil. Vi følte vi ble dratt for langt nord-vest og vi var villig til å ta tapet på 12 minutter. Vi slo og kom tilbake til der vi fikk vinden. Da var alle 20 båtene passert og vi kunne bare se 3 båter bak oss. Det var nå vi hadde mistet troen på at vi kunne få en bedre plassering enn jumboplass. Da vi igjen prøvde å krysse fikk vi samme kurs som for bare 30 minutter siden. Båten var bare ikke bedre på kryss. Vi bestemte oss for bare å dra så langt nord som mulig for å få best mulig vind rundt Ibiza. Det viste seg at hele natten ble en seilas med minimalt med vind og vi var litt oppgitt over alle båtene som hadde bare dratt i fra og krysset på en helt annen måte.

Da morgentåken lettet var vi ”bare” 4-5 nm fra resten av feltet. De hadde lagt helt i ro i mange timer inne med land. Det begynte å blåse friskt og vi fikk nytt liv og håp i båten. Vi dro i fin fart mot feltet, men det viste seg at vinden var litt for svak for at vi skulle klare å krysse foran land. Vi slo og prøvde på nytt å få høyde. Vi var nok en gang i en håpløs situasjon der vi ikke klarte å krysse med god nok høyde. Etter mange timer nådde vi endelig øst for Ibiza. Vi var fremdeles blant de siste båtene.

Etter å ha passert Espalmador på Formentera oppdaget vi at vi skulle runde en bøye på Formentera. Da gjorde vi alt klart for spinnaker og seilte hardt inn en båt bare 1 nm unna. Vi rundet bøyen og fikk opp spinnaker i en fart som regattaseilere kunne lært av oss. Etter denne vendingen var vi høyt oppe og fikk troen på at vi ikke skulle bli siste båt i mål. Nå hadde vi vind i ryggen og skulle bare surfe med vinden rett til Altea. Kursen skulle holdes på 263 grader. Dette viste seg å bli vanskelig og kursen ble mer og mer 280. Vi nærmet oss Cap de la Nao og vi bestemte oss for å ta spinnakerbommen over på babor side. Dette gjorde at vi fikk ny og bedre kurs. Vi hadde vel max fart med spinnaker på 13-15 knop i enkelte av vindkastene. 20 nm fra Altea bestemte vi oss for å ta ned Spinnaker å rulle ut genoa. Vi fikk vindstyrke på 17 knop som gjorde at vi fikk fin fart inn mot målgang.

Etter 41 timer 21 minutter og 1 sekund var vi glad vi hadde gjennomført seilasen. Vi var trøtt og kald etter så mange timer på sjøen. Selv om vi er i ”syden” så er februar en svært kald måned om natten.

Vinner båten var en Suspens 78 JP og fikk tiden 37:01:39

Båten som kom først i mål var en FARR 520, tid 31:38:29

Vi kom på 26. plass og er etter forholdene fornøyd med regattaen.