Og bak var det (nesten) ingen
De aldrende herrer på det stolte fartøy «Solgang» gjorde en kardinalfeil da de igår kveld valgte å gå gjennom Stokksundet på innsiden av Bømlo. Det var de nesten alene om og straffen ble grusom.
Publisert
Sist oppdatert
En mulig forklaring på misæren var at vi gjorde som de fleste andre «dirty old men». Vi fulgte etter to søte jenter i en X-35.
Den sørgerlige plasseringen i feltet skal ikke ta fra oss den vakre morgenstemningen her vi ligger i lett spinnakerbris, dog vitende at våre konkurrenter, eller i hvert fall de aller fleste av dem, befinner seg i innseilingen til Stavanger, seks til åtte timers seilas fra der vi befinner oss på Sletta nord for innseilingen til Haugesund.
Ingen kan heller ta fra oss den trolske stemningen i kveldstime igår da vi i tett tåke seilte gjennom sundene mellom Stord og Bømlo og hørte gjøken gale uten av vi kunne se land. Bare det er verdt turen.
Spiriten er god, om ikke på topp, og vi har etter flere mislykte forsøkt lært å jibbe spinnakeren på Tor Hoves vis, det vil si å trekke halsen på seilet ned i baugen og låse seilet der, mens man tar av bommen, setter den i den nye brasen og jibber spinnakeren som en genaker, med det nye skjøtet mellom spinnaker og forstag ( i motsetning til å la skjøtet løpe froran spinnakeren, som mange foretrekker). Deretter slakkes nedhal og skjøtehjørnet hales ut til nokken på spinnakerbommen. Etter å ha ødelagt noen jibber ved å få det nye skjøtet under båten, behersker vi nå teknikken med rimelig grad av suksess og gleder oss allerede til neste jibb.
Nå seiler vi videre hva remmer og tøy kan holde (i 2-3 m/sek) i trygg forvissning at det kun kan gå en vei for oss, fremover.
Hilsen fra Rudolf og Mikkel på «Solgang»
