Sats på Laseren!

Sats på Laseren!

I et oppslag på Seilmagasinet.no idag går vår OL seiler Kristian Ruth sterkt inn for at vi i Norge satser på Laser fremfor E-jolle. Vi kan nå til topps i E-jolle internasjonalt, men skyter oss selv i foten om det er OL vi vil satse på, sier han

Publisert Sist oppdatert

Ruth påpeker at det viktigste er at folk fortsetter å seile også etter passerte 18-19 år. Det er en forutsetning for å kunne hevde seg i OL klassene. Han mener at Laser 4.7 bør være et naturlig trinn etter at man er ferdig med Optimistjolla som 15-åring. Idag er det E-jolle, Zoom8 eller 29er som gjelder. Han tror imidlertid at myten om at man må være så tung for å seile Laser er moden for avlivning og viser til OL vinneren i Laser Paul Goodison som ikke veide mer enn 75 kg. Da Christopher Gundersen vant VM i E-jolle i 2004 veide han 71 kg. Selv cveide Ruth bare 68 kg da han begynte å seile Laser Standard.  Styrke og teknikk er vel så viktig, sier han.

Frafallet fra E-jolle er et stort problem, mener Ruth og viser til at da han selv sluttet å seile E-jolle, sluttet også nesten alle de andre av de ti beste i landet. Gamle Laserseiere beholder gjerne båten sin og stiller opp i mesterskap til de er langt oppe i årene. Det skaper kontinuitet i klassen og budrar til verdifull kompetanseoverføring, påpeker Ruth

- Hvis vi, på starten av 2000-tallet hadde hatt Laser/laser Radial som en stor klasse (den posisjonen Europajollen hadde på den tiden) og jeg høsten 2004 hadde bestemt meg for å satse mot OL. Da hadde det vært mange fordeler, sier Ruth.

a) Jeg hadde allerede hatt en del år i båten, og vært fortrolig med teknikken

b) Jeg hadde hatt et bra miljø her hjemme å trene mot

c) Færre selger Laseren når de slutter (hvorfor har jeg ingen forklaring på, men slik er det i utlandet også), i stedet slenger de seg med noen ganger i året. På den måten ville kompetanseoverføringen til de yngre gått mye bedre, i stedet for at mye forsvinner helt hvert år, og de yngre ville fått motivasjon ved å se at de nærmer seg folk de tidligere har ligget langt bak.

d) Seilere på nasjonalt nivå ville hatt noe å strekke seg etter når jeg utviklet meg mot internasjonalt nivå.

Da Kristian Ruth gikk over til Laseren måtte han lære en helt ny båttype på egenhånd. Til tross for at etablerte laserseilere hjalp ham så godt de kunne,  ble han likevel forvist til å seile i utlandet.

Ruth erkjenner at Europajollen utvikler seileren mer på det trim-messige enn Laseren, men når det gjelder teknikk, taktikk og strategi ligger Laseren milevis foran, mener han.

Det finnes mange eksempler på veldig gode europajolleseilere ikke gar nådd opp i Laser. Vinneren av VM 2005, Jesus Rodrigez fra Spania, har seilt Laser siden, men han aldri slått igjennom. I 2006 vant en tysker som ingen har sett siden og i 2007 vant Mathias Mollat som nå har gått over i Laser, men som trenger lange og harde treningsøkter igjen før han kommer på et høyt internasjonalt nivå.

Ruth tror at hvis vi forsetter med Europajolle som hovedbåttype for seilere mellom 15 og 19 år, kan vi sikkert vinne VM hvert tredje år, men vi skyter oss selv i foten dersom vi ønsker å skape fremtidige OL-medaljer.

Den veien Ruth og treningspartner Stian Tuv  har hatt de fire siste årene med seileing hver vinter i Australia har vært hard og ensom.  - Hvis vi ikke klarer å bygge opp et sterkt lasermiljø her i landet, er jeg redd det er få andre som kommer til å orke å ta den samme veien, sier Ruth til Seilmagasinet.