Vil bruke Stealth Play

Fra sjette til tredje plass på to døgn

Det taktiske spillet om tredjeplassen er i gang. Nå er det båt mot båt, «Green Dragon» mot oss.  «Green Dragon» har god plass bakover, og ønsker nok å sette inn noen angrep mot oss og tredjeplassen. For øyeblikket ser det ganske likt ut mellom oss i computermodellene, men jeg ville valgt vår posisjon om jeg kunne velge. Og definitivt om jeg kunne velge for tre dager siden da vi lå 40 mil bak.

Slitne mannskaper

Det har vært noen utrolig kule dager i tøffe unnavindsforhold. Lett å si når man er navigatør og sitter under dekk mesteparten av tiden, men det er jo dette som er det ekstreme med dette racet! Gutta har vært skikkelig utslitte men har hentet seg litt igjen nå. I går tok jeg noen småvakter på dekk så de andre kunne få litt ekstra hvile.

Traff bra

Vi hadde noen fantastiske dager på vei fra kysten av Brasil og over Sør-Atlanteren. Først kuttet vi svingen litt ved høytrykksryggen og fikk kontakt med Telefonica-båtene. De seilte vi forbi på rå satsing i lavtrykksfronten som vi fulgte i to-tre dager. Den ene båten seilte vi forbi noen mil i le, og de hadde ikke spinnaker oppe. Enten hadde de ødelagt noe, ellers torde de ikke presse så mye som vi gjorde.

Måtte satse i kaldfronten

Vi presset bra. Det var riktig tidspunkt å presse båt og mannskap, for de som kunne henge med kaldfronten lengst ville få et veldig stort forsprang på de bak. Bak kaldfronten var det variabel vind fra en ugunstig retning. Men det kostet. Natt nummer to i kaldfronten ville ikke mannskapet kjøre spinnaker lenger, selv om dette var taktisk viktig. De var for slitne til å klare konsentrasjonen og innsatsen. Likevel en riktig avgjørelse selvsagt, vi vil ikke at det skal gå galt.

Heller fart enn dybde

Vi falt av kaldfronten rett etter Green Dragons. Jeg valgte å klemme til med fart heller enn dybde for å hekte oss på kaldfronten i nord igjen og dermed seile fort rett mot Cape Town. Vi var 40 mil bak GDRA da de jibbet sørover, så foreløpig har det fungert veldig bra - vi har tatt dem med 80 mil på et drøyt døgn. Nå gjelder det ikke å tape for mye på vei sørover, «Green Dragon» vil ha en fordel av å ligge nærmere lavtrykkssenteret så vi antar at vi er ganske tett på hverandre før vi seiler nordover igjen.

Mind game

Det neste kritiske taktiske punktet blir når vi skal begynne å jibbe nordover lørdag morgen. Dette er et mind game båt mot båt som er utrolig interessant for navigatørene. Jeg liker det godt - vi spilte kortene bra mot Puma, E4 og «Green Dragon» flere ganger i Nord-Atlanteren, og fikk dem ut av fase med skiftene gjennom å sette jibber i forbindelse med posisjonsrapportene. «Green Dragon» kommer definitivt til å angripe oss med samme strategi, så det gjelder å være tro mot egen strategi samtidig som vi dekker dem best mulig. Og selvsagt skal vi bruke vår "Stealth Play", et kort de brukte opp da de forsøkte å passere oss gjennom Kanariøyene. Da synes vi ikke på posisjonsrapportene i 12 timer. Jeg tror ikke det vil hjelpe oss veldig mye, men det vil gjøre det litt vanskeligere for dem å vite hvordan de bør sette inn angrepene sine. Så håper vi at vinden varer helt inn, så vi ikke blir liggende å vente på båtene bak som vi har blitt vant til på denne etappen.

Det er pallen som gjelder nå!

Skremmende

Jeg hadde en skremmende opplevelse natt til i går da vi skulle sette opp spinnaker i sterk vind og stor sjø, i mørket. Til da hadde vi seilt med en reacher, fordi gutta ikke ville seile med spinnaker om natten basert på erfaringene fra natten før og hvor slitne de var. Det var høy sjø og stor fart, og selvsagt alt sikkerhetsutstyr på. Anders Lewander, Stefan, Anders Dahlsjö og Martin Krite begynte å dra den tunge bagen fremover mot fordekk, mens alle andre holdt seg fast i cockpit klare til å grinde den opp.

Plutselig smalt vi inn i en kjempebølge som hele båten var under. Det var bare å henge i selen under vann og umulig å se noe i mange sekunder, og når jeg så fremover igjen var det ingen der.

Nesten overbord

Jeg trodde vi hadde mistet fire mann av båten. Så oppdaget jeg tre av dem bak meg sammen med spinnakeren, de hadde blitt skylt hele veien. Lewander og Stefan satt fast med ett ben under spinnakeren og ett utenfor båten og fikk hjelp inn i cockpit. Jeg var nesten på vei ned for å gjøre min jobb i en MOB situasjon - registrere posisjon, melde fra til land og konkurrenter, bruke peilesystemet vi har ombord og navigere tilbake til stedet - da jeg så at Martin også var ombord. Han var bøyd rundt masten og måtte ha hjelp til å komme seg tilbake etter å ha slått både bena og hodet kraftig i sammenstøtet med masten. Lewander fikk hjelp til å bøye løs kroken på sikkerhetslinen med tang, Krite gikk under dekk og stod over noen vakter mens han hentet seg inn. Hans jobb ville jeg aldri hatt.

Ødelagt sikkerhetsline

Min egen sikkerhetsline er ødelagt etter at kroken bøyde seg da jeg ble tatt av en bølge på fordekk i går kveld. Resultatet var at den låste seg fast og måtte bøyes av med tang. Nå er den låst i åpen stilling, så jeg har knytt fast den enden i selen min og bruker de to andre fungerende krokene.

Travle helsesnekkere

Joel og Antonio, henholdsvis teamets fysioterapeut og lege, vil få hendene fulle under stoppet i Cape Town. Alle har småskader. Bruises, vridninger, sår, hudskader og ulike betennelser går igjen. Det er bare fysiske skader, ingen er syke. Men kroppen henter seg ikke inn like raskt når man er så utslitt som de fleste ombord er nå.

Hilsen til Seilas-leserne fra

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3, Volvo Ocean Race